Blogg

Hvorfor er farger så viktig?

At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!
SAM 2191
Endelig fikk jeg brukt "min" farge!
Mange har reagert og kommentert fargen på kjøkkenet på Ånnerød. Den er unektlig spesiell:-) Ingen klassisk kjøkkenfarge, for å si det sånn... Kjøkken skal da være blått, eller? I hvert fall ikke lilla! Hvorfor ikke? Det er viktig å gå utover det konvensjonelle, se på de historiske sporene, gå utenom det "vanlige". Denne lillafargen "har vært i meg" i mange år. Jeg har alltid ønsket å bruke den på et kjøkken - av en eller annen grunn. Da vi kjøpte Ånnerød, så fikk jeg endelig muligheten. Det var mye som måtte gjøres på kjøkkenet, og resultatet var at vi måtte ha nytt panel på veggene fordi de gamle masonittplatene var fullstendig umulig å redde. Under disse platene fant vi rester av diverse tapet. Selv om jeg er "tapetdama", så ønsket jeg faktisk ikke tapet på kjøkkenet. Men jeg hadde denne fargen min inni meg som jeg gjerne ville bruke, og da jeg fant nesten tilsvarende farge i et av tapetene tenkte jeg "Yes!- endelig!"
SAM 2192 SAM 0400
Stor forskjell
Det er ikke mye som minner om det vi kjøpte. Kjøkkenet som var der da vi kjøpte var fra 1940-tallet. Det var utrolig slitt, skadet og ikke til å redde. Selv ikke for oss. Og for å være ærlig - jeg ønsket meg ikke et 40-talls kjøkken her heller. Digger 40-tallet - der det hører hjemme! Men her på Ånnerød var det ikke hva jeg ønsket meg. Utfordringen var at det ikke var mye å ta utgangspunkt i - trodde vi. Men det er rart hvilke historiske spor som dukker opp når man begynner å skrape i overflaten! Her kom spor etter hjørneskapet og gruen godt frem. Og det ga oss grunnlag nok til å rekonstruere. 
Vi visste at det hadde vært en grue der og da vi fant sporene i taket og på veggen, og med disse sporene visste vi også hvor stor den hadde vært og hvilken vinkel hetten hadde hatt. Og da var det bare å mure det opp igjen:-) Og da vi fant det gamle hjørneskapet bakerst i bryggerhuset under en masse annet skrot, med malingsrester i nesten samme tone som "min" lillafarge....! Ja, da var lykken tilnærmet komplett!
SAM 0370 SAM 2427
SAM 3029 SAM 2421
Hstoriske fargepaletter
Vi skrapte oss tilbake til første lag og ut i fra det laget jeg en fargepalett. Dette gjorde jeg for hvert eneste rom i huset. Og satte det sammen. For at det skal være en gjennomgående harmoni. Og misforstå meg rett - det betyr ikke ton-i-ton! Harmoni for meg er ofte sterke kontraster og komplimentære farger. Som å ha grønt tak og dører med karmer til lilla vegger;-) Hver eneste stilepoke har en tidstypisk fargepalett. Å tørre å bruke de ulike palettene er det jeg har spesialisert meg på. Både innen tapeter, men også på alle de andre malte flater i et rom. Mange tenker at man må ha rolige farger og toner i et rom med et tapet som har mange farger og mye mønster... Hvorfor det? Det beste er nettopp å tørre utfordre seg selv litt. Og dermed se hvordan et helt interiør plutselig kan "falle på plass". Hadde jeg valgt å male taket og dører og karmer hvite på Ånnerød, så hadde jeg ikke fått den varmen og lunheten som alle reagerer over. Og de blå detaljene i spisestuen får faktisk frem det blå i tapetet enda bedre. Så enkelt er det. 
SAM 3026 SAM 2986
Linoljemaling - selvsagt!
Vi har brukt linoljemaling både ute og inne. Tradisjonelt, vakkert og lett å bruke. Lars har brukt alle de ulike linoljmalinger som er på markedet, testet og sett. Og vi lander alltid tilbake på den samme, nemlig linoljemalingen fra Engwall O. Claesson. Den er lett å arbeide med, og ikke minst, den er lett å få tak. Den kan enkelt kjøpes i nettbutikken til Magasinet Norske Hjem Og - den kan blandes etter NCS koder! Det er faktisk helt fantastisk! Så nå er det ingen unnskyldning til ikke å bruke linoljemaling! Nettbutikken deres er forresten oppdatert og bugner av spennende ting for en bygningsvern nerd! Se nettbutikken deres her: Norske Hjem.
SAM 0256
IMG 1464 1
Latskapen lenge leve!
På bildet over ser det ut som et gammelt og slitt - originalt gulv. Det er det ikke,  det er nylagt med ulike bredder og så malt. Men malt kun en gang... Og da kommer slitasjen etter en barnestol ved bordet kjappere enn man aner! Kjøkkengulvet ble malt mørk brunt og vi gikk for en oker i spistuen og i stuen. 
Vi valgte å male alle gulvene på Ånnerød. Dette er både tradisjonelt for stilepoken rundt århundreskiftet og det er vakkert. Og det er praktisk! Møkka syns ikke så godt, og man behøver ikke å skure på samme måte som med trehvite gulv. Og i vår verden er slitasjen i malingen både sjarmerende og vakker... Trehvite gulv har unektelig sin sjarm, men for et arbeid det er å holde dem pene! Det var vakre hvitskurte gulv der vi bodde før og jeg husker Lars tidlig sa at "å vaske gølva her på garden er mannfolkarbeid!". Helt greit, tenkte jeg;-)
SAM 4416
 SAM 4409 SAM 4428
Både ute og inne
Vi har brukt linoljemaling både innvendig og utvendig. Inne valgte vi den matte versjonen, noe vi er veldig godt fornøyd med! Mange er redd for lukten av linoljemaling og at det tar så himla lang tid før det tørker. Joda, det tørker saktere enn moderne vannbaserte løsninger, helt klart. Nå heter den ikke Strax heller...;-) Men det tørker penere - og jevnere. Og så lukter det god, gammeldags ærlig maling! Som er miljøvennlig og ikke skadelig. Bare så det også er sagt høyt og tydelig! Kjøkkenfargen fikk jeg laget et utgangspunkt i NCS av som jeg igjen brakk til så jeg fikk den akkurat som jeg hadde sett for meg med mitt indre øye;-) De andre fargene var rene NCS-koder som det bare var å bestille. 
SAM 0731
Utvendig skrapte vi oss også frem til første fargelag. Vel skraping og skraping...! Det aller meste av malingen var slitt fullstendig bort, med unntak av litt klattmaling med hvitt på to av veggene. Vi fant heldigvis rester etter den opprinnelige fargen oppe under mønet.  Det hadde faktisk bare vært malt i to omganger, på 100 år! Så vi kom langt med stålbørsten:-)
SAM 1542 SAM 1387
SAM 0730
Fasaden så unektelig gangske bedrøvelig ut da vi kjøpte stedet. Naboer kunne huske at det hadde blitt malt på 60-tallet-og ikke siden. Veggfargen hadde vært en lys grønnlig  oker med først grønne karmer og siden røde. Vi gikk tilbake til det opprinnelige, med grønne karmer og detaljer. Selve vinduene hadde alltid vært hvite, og inngangsdøren ble malt mørk oker.
SAM 1721 SAM 1599
SAM 1717
Det er noe helt sesielt tilfredsstillende å male en fasade som ser så slitt ut i utgangspunktet. Det syns så godt! Og når man i tillegg vet at man har tilbakeført det på dokumentert grunnlag etter helt konkrete spor man har skrapt seg frem til, ja da føles det enda bedre!
SAM 1736
SAM 2314
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Slik reddet vi en rønne!

Da vi kjørte opp mot huset på Ånnerød høsten 2012, så vi på hverandere og rent klisjeaktig sa: "Dette skal vi ha!" Den lille gården lå der i skogbrynet, litt overlatt til seg selv. Med et tydelig og desperat behov for kjærlighet, omtanke og vedlikehold. Akkurat det vi var på jakt etter! Å finne et landsted i Sverige som ikke var "totalrenoverad", var ikke bare enkelt. Og det er det heller ikke i Norge... Men vi var heldige. Og fryktløse!
SAM 0734SAM 0724
Ikke la deg skremme!
Nå er ikke Lars og jeg akkurat av den lettskremte sorten når det kommer til gamle hus. Og det så ikke så aller verst ut på Finn.no eller på bilder i prospektet. Ikke ble vi skremt av det da vi kom frem heller. Men når man kan se ut på himmelen når man står inne kan det vel kanskje kvalifiseres som rønne... Andre som kom på visningen derimot, ble absolutt skremt. Noen gikk ikke ut av bilen engang. De ristet på hodet, snudde og kjørte avgårde. Etter å ha kastet ett blikk på den lille kulturhistoriske perlen Lars og jeg forelsket oss i. 
SAM 4518
Ånnerød hadde vært en selvstendig gård med jordvei og litt skog. Det hadde bodd mennesker fast der frem til 1990-tallet da dagens meget voksne søskenpars far gikk bort. Han hadde bodd der alene i mange år etter at han tidlig mistet sin kone og barnas mor og etter at barna for lengst hadde flyttet hjemmefra. Det var enkle kår, utedo og ikke innlagt vann. Strøm var det - litt iallfall. Nok til å ha en liten komfyr og en varmeovn. Denne nymotens greien kom inn i huset i 1943. Og siden det hadde det så godt som ikke skjedd noen verdens ting. Hverken av flere nymotens ting eller av vedlikehold. Og det var nok nettopp derfor Lars og jeg forelsket oss i stedet. Det var så fantastisk urørt!
 
Det viktigste først
Med unntak av tetting av kikkehullet i taket så er det å fjerne vegetasjon faktisk noe av det viktigste man gjør. Og noe av det første man bør i gang med. Når bygninger overlates til seg selv over tid, har vegetasjonen en tendens til å ta over. I kjølvannet av vegetasjon kommer ofte store problemer. Beplantning holder på fuktighet, det luftes ikke og fuktigheten får ikke mulighet til å tørke opp. Og da blir det grobunn for råte.
 
IMG 0972 SAM 2316
Bryggerhuset 9 Bryggerhuset 1
IMG 1460
Alt kan reddes:-)
Ånnerød var fantastisk slitt, fantastisk arbeidskrevende, fantastisk kaldt... Den første vinteren ville til og med Mira ligge inne i soveposen min der jeg hutret i to sett ullundertøy, ullegenser og  boblejakke inne i soveposen under to pledd...! Den eneste sm var storfonøyd var Anna. Den vinteren var hun rundt 6 mnd gammel og la happy nedi vognen sin med rosa kinn. Eller satt godt kledd i ull fra topp til tå huskende i vippestolen sin og så på at mamma og pappa gravde seg vei i rot, søppel, skatter og spennende spor. Og det ble ikke siste gangen hun har sett det;-)
Lars sa at vinduene her var noe av det verste han noensinne hadde sett! Det var nesten så de var på grensen til å ikke kunne reddes... Og det er det ikke ofte han sier! Men reddet ble de selvsagt:-)
SAM 0433 SAM 0231
SAM 2314
SAM 4406
Litt av hvert å ta tak i
Hull i taket ble tettet, råtne svillstokker under vindu byttet ut, tak ble lagt om etter et par år, det ble malt både her og der. Det vil si egentlig over alt. Et par av gulvene måtte opp og da benyttet vi oss av muligheten for å dytte i litt isolasjon og ikke minst legge på vindsperre. Noe av det beste man kan gjøre i gamle hus! Tidligere vindsperre i gulvet var mye mer spennende enn den vi la! Vi fant flotte tapeter i gulvet og mitt nerdehjerte var lykkelig:-) 
SAM 0436 SAM 2203
IMG 0981 SAM 0249
Under er det bevis på at jeg faktisk jobber jeg også! Lars er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så derfor føler jeg faktisk for å legge frem bevis i ny og ne;-)Men å bo sammen med en av et slikt kaliber er faktisk litt smittsomt. Man bretter opp ermene og gyver løs med krum hals på oppgaver man ellers aldri ville turt å nærme seg. Det er godt å være to - eller flere - når man påtar seg slike prosjekter. 
SAM 1578 Det er viktig å være nøyaktig
Våre egne tapeter!
Det er en helt unik følelse å bruke egne produkter. Jeg har trykket tapetene i alle rom med unntak av ett. Der fant vi et tapet som jeg visste et svensk firma hadde i sin produksjon. Så da var det jo natulig å få det derfra. Men alle de andre er våre egne. Og ett av dem er også funnet i huset. De andre er gode "søstre" eller "kusiner" som likner på de som kunne ha vært der. 
Begge i arbeid Ferdig resultat spisestue
 IMG 0974SAM 2197 
SAM 3024
IMG 1468
Men hva må til for å redde en rønne? 
Tålmodighet, optimisme, fantasi og visualisering av hvordan det kommer til å bli, utholdenhet og fagkunnskap. Alt dette er noe vi alle har i mer eller mindre grad. Og de kan alle trenes opp! Eller hyres inn... Ikke tålmodighet og fantasi, men fagkunnskap kan hyres inn der man kanskje kjenner at det kan skorte litt. Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg at jeg kom til å bruke våre egne prosjekter som referanser på hva vi driver med. Ånnerød er et godt eksempel på hva vi har gjort, et eksempel på hva som er mulig. Og et eksempel på hva vi kan hjelpe andre med;-)
Og så kan man kose seg på verandaen med litt ost og kjekt og portvin! En av mine store favoritter... Og stolt se på hva man har fått til. 
IMG 1461
 
 
 
 
 

Hva jobber du med da?

Jeg trekker pusten dypt før jeg begynner å forklare. For det er liksom ikke så enkelt å si hva jeg jobber med - sånn i en kjekk og grei setning - uten av det dukker opp mange påfølgende spørsmål. Dette til tross for at jeg oftest kjekt og greit svarer "Jeg jobber med gamle hus!". For det å komme med en sånn setning setter igang en prosess i de aller fleste. Alle har jo et forhold til nettopp gamle hus! Hadde jeg bare kunnet svart at "Jeg er regnskapsfører", så hadde det liksom ikke kommet fullt så mange påfølgende spørsmål:-)
tapetsering spisestue 3 20131211 1971070037 maneskinnslampe 2 20131211 1312482367
Og ja, hva jobber jeg med da? Hmm. Jeg jobber med gamle hus! Joda, greit nok det men... På nettsiden vår reklamerer vi med at vi er et ektepar som elsker gamle hus. Vi lever i dem, av dem og for dem. Eller noe i den duren... Og det stemmer jo på en prikk!
 
Vi er først og fremst konsulenter, insipasjonskilder, håndverkere. Rekkefølgen på de tre kategoriene er jeg usikker på, de kjemper alle om å være først. Men at vi har bygningsvern som livsstil er det i allefall ingen tvil om. Lars fikk det inn med morsmelken fra arkitektmamma Kristin Jahnsen. Hun jobbet en mannsalder innen bygningsvernet, de siste 25 år av sitt liv før hun døde alt for ung nå i april, som saksbehandler i Akershus fylkeskommune. Og hun dro med seg lille lysluggen Lars på jobb rundt om i det gangske land:-) Og preget av det ble han! For min del har jeg vært med min arkitektpappa David Brand på jobb siden det jeg kan huske. Satt alltid inne hos ham på hjemmekontoret ved et av tegnebordene og tegnet eller gjorde lekser. Eller sto i den ene enden av et målebånd ute på befarig hos en eller annen hyggelig kunde. Og jeg var knapt 20 år da jeg overtok tapetverkstedet etter ham. Ikke rart vi begge kjenner det som et kall å jobbe med gamle hus!
 
"Jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter - for hånd". Prøv å si den setningen for fjerde hang i løpet av en kveld du;-) Oj! Sier de alle sammen, og så er vi igang. Og jeg kjenner en umåtelig glede og stolthet i det jeg driver med. Stolthet i å være en med en unik spesialkompetanse, stolthet i å kunne viderformidle et håndverk. Og stolthet i å kunne referere til alle mine fornøyde kunder rundt om. Og når jeg da kan fortelle at Lars og jeg jobber med det til daglig og driver et firma sammen, så er det en veldig hyggelig følelse å kjenne på. Følelsen av å bygge noe sammen. Få til det vi ønsker å jobbe med. 
Orig  kopi   jugend
Vi satt og snakket sammen etter middagen i går og mimret på hvordan det hele startet og hva vi faktisk driver med. Joda, vi spør oss selv om det også! For det er så mange ulike ben vi driver og står på! Vi er konsulenter, vi utfører tilstandsanalyser, dokumentasjoner både før fredninger og "vanlige" dokumentasjoner, fargeundersøkelser, vindusrestaurering, håndtrykte tapeter, forslag til tilbkakeføringer, skriving av søknader for tilskudd til private... Listen er lang. Men vet folk der ute alt dette? Nei, det tror jeg ikke... 
stuen 1 20131211 1077994955stuen 6 20131211 1465874475
tapet i gulvet 2 20131211 1797690943
Derfor skriver jeg det nå - høyt og tydelig:-)
 
Men hvordan kan vi vise til alle våre referanser? En grei og oversiktlig måte er faktisk å vise til våre egne prosjekter. For det har i løpet av de snart 7 årene Lars og jeg har vært sammen blitt en del prosjekter. Gården Lars eide og drev da vi møttes, landstedet Ånnerød som vi kjøpte som en rønne i Sverige, den lille empiregården på Hessland med 80-tallsnykker vi har bodd på i to år, og nå vår nye spennende gård Skjeggenes. Alle med sine utfordringer, alle med en historie å ta vare på, og historier å fjerne... Alle med mange muligheter og mange valg. Alle har satt og kommer til å sette dype spor av fagkompetanse og erfaringer som vi tar med oss videre. 
IMG 4015
Å vite at vi har funnet hjem her på Skjeggenes med uendelige muligheter for alle de ben vi står og balanserer på, gjør godt. Det har vært en kroglete og vanskelig vei frem hit, så det skal bli godt å endelig lande - sånn skikkelig. Og den rammen vi har her dypt inne i Setskauen med åpen himmel og mye vann og luft, kunne ikke vært bedre. Både for kropp og sjel, men også for fremtidige referanser;-)
 
Fy søren! Så glad og heldig jeg er for at jeg må trekke pusten dypt før jeg stolt begynner å fortelle hva jeg driver med!
 
 

Høyt til taket

Når man driver med gamle hus er romslighet og fleksibilitet stikkord som dukker opp i hverdagen. Kompromisser, løsninger, ønsker. Det er lett å være mer katolsk enn paven - i teorien. Men når virkeligheten er over oss er det godt at det er god takhøyde;-)
L1120550
Hva skjuler det seg under ymse lag med plast, linoleum, vinyl, panel, maling? Det er lett å la seg rive med i ville teorier ettersom malingsflakene sniker seg inn bak brilleglassene når skalpellen ivrig  flerrer av lag på lag. "Åh! Se her! Se hva jeg fant!" Eller "Hm, søren heller, det er ikke et originalt gulv under vinylbelegget som vi håpet på". Hva da? Og ikke minst - hva skal tas vare på?
 
Jeg har gått så mange runder med meg selv - og andre - på akkurat dette. Hva skal tas vare på? Hvilke lag, hvilke spor er viktige? Hvor skal det tas vare på? Og skal et historisk spor tas vare på - alltid? I min verden blir det både rotete og mot sin hensikt i veldig mange tilfeller. Hvis vi nå konkret skulle tatt vare på alle de ulike stilepoker og historiske lag her på Skjeggenes så ville vi aldri klart å komme frem til en eller annen form for helhet. Inntrykket ville blitt rorete og uoversiktlig, uten at intensjonen med å "fortelle historien" nødvendigvis ville kommet så himla godt frem. Skulle vi tatt vare på alle de sprelske fargene her da? Var nok en grunn til at det ikke var noen interiørbilder på annonsen på Finn... Mange hadde nok bitt skremt bort før de kom;-)
Og hva med kjøkkenet her, for eksempel. Kult og morsomt kjøkken i og for seg. Men det viste seg å være helt ubrukelig, ødelagt av vann og dertil hørende skader. Med andre ord, her står vi "fritt" til å velge hva vi går for. Tradisjonelt, moderne? En kombinasjon? Her velger vi å fjerne en del historiske spor, bare for å finne nye historiske spor som kanskje er like morsomme. 
L1120564SAM 0917
Det er viktig å være tro mot bygningen. La bygningen få bestemme, pleier jeg å si. Lytt til huset og vær ydmyk. Men hva i all verden betyr det??? Det betyr å lese en bygning, lytte, se og lære. La bygningen bestemme fart og utvikling. Det krever tålmodighet og fagkunnskap til å tolke det man finner. Og ikke minst vite hva man skal lete etter - og hvor. 
 
Lars og jeg lærte masse om empiren etter at vi bodde, istandsatte og restaurerte tunet i Sverige. Nå har vi kastet oss hodestups over i en helt annen stilepoke. Historismen har helt andre kjennetegn og kvaliteter enn empiren. Der emipren er rolig, harmonisk, nedpå, litt tung og mild. Så er historismen og sveitserstilen preget av høyde, storhet, klarhet, overraskelser og sterke kontraster. Det er med andre ord som å ha to barn med veldig ulike personligheter. De må behandles forskjellig! Det som funker på den ene kan du være ganske sikker på at ikke funker på den andre;-)
IMG 3437
SAM 8382
Hva er da typisk med den stilhistorien ens hus representerer? Takhøyden er faktisk et stikkord på forskjellen mellom våre "to barn". Empirens lave takhøyde, brede rom, tredelte vinduer, tyngden nedover. Historismens høye takhøyde - det er 3 meter til taket her - store vindusflater, store brannmurer, lyst og åpent. Ulikhetene tåler ulike elementer. Fargebruken er fundamentalt annerledes i empiren enn i historismen. Og jeg har allerede begynt å skrape meg bakover i lagene og på bakgrunn av det jeg finner skal jeg lage en fargepallett som ikke bare er tro ovenfor huset og dens stilepoke, men også blir vakker for meg og min famile i tillegg til å bli noe jeg med hånden på hjertet kan stå inne for  - og videreformidle. 
 

I fyr og flamme!

"Den funker til og med!" Gleden i Lars sin stemme var til å ta og føle på. Gleden da han vred om den gamle porselensbryteren som ga strøm gjennom de flettede ledningene og frem til glødepæren som lyste så vakkert på utedassen... For vi nerder blir skikkelige i fyr og flamme (haha...) når sånt skjer;-)
 SAM 0625
For da vet vi at det kan reddes, og brukes. Èn ting er at det er usannsynlig vakkert å se på. En helt annen ting er at det kan brukes. For brukes skal det! Vi har bestemt oss for å gjennomgå hele det elektriske anlegget her på Skjeggenes. Og her som med alt annet med gamle hus, skal vi ta vare på så mye av det originale som overhodet mulig!  
SAM 0623
Men er det mulig da? Det er da brannfarlig...? - tror mange. Den store brannfaren kommer kun på grunn av manglende kontroll og vedlikehold. Faktisk er det større brannfare ved nye el-anlegg, enn ved gamle. Grunnen til dette er at de nye anleggene er ekstremt kompliserte. Så fortsetter man bare å vedklikeholde det gamle snelleanlegget, så kan man fortsette å bruke det.
Er ikke det fantastisk?
SAM 0645
 Akkurat når det kommer til strøm så er det viktig å bruke fagpersoner. Det er liksom strøm og vann hvor man kjenner etter en ekstra gang og tenker: "Nei, dette tar jeg ikke selv..."
Selv Lars;-) Og man lærer masse nye ting! Forskrifter, regler, hva du kan bruke, hva du trodde du kunne bruke, og hvordan man går frem. Men har man en som kan sitt fag ved sin side ved oppgradering av elektrisk anlegg, så kan man faktisk sove bedre om natten. Det anbefales!
Porselensisolatorer med "dryppkant"
 Utfordringen blir å finne en elektriker som snakker dette språket... Eller som i det hele tatt er på den samme planeten. Grunnen til at dette ikke er så lett er enkel. De lærer så godt som ingenting om ivaretakelse og gamle anlegg på skole og i læretid, og ikke minst, de tjener ikke penger på vedlikehold! De tjener penger på materiell...! Heldigvis finnes det noen hederlige unntak, og vi har en av de her på Skjeggenes for å gjennomgå anleggene. Henrik Hansen fra Strøminstallatøren AS var jeg i kontakt med da jeg jobbet i Fortidsminneforeningen og holdt kurs og foredrag om nettopp gamle elektruíske anlegg. Vi sto for en liten åpenbaring innen denne glemte delen av vår kulturhistorie for en del år siden. Derfor visste jeg at jeg kunne finne den elektrikeren som var på samme planet som meg;-) 
SAM 0841
Så nå har jeg brukt de siste ukene på å mase frem priser, beskrivelser og oversikt for å kunne klare å sende avgårde en så god søknad som mulig til Norsk Kulturminnefond. Dette er jo en vanvittig viktig del av vår kulturhistorie som må tas vare på! Og kanskje har du lyst til å komme på foredrag eller kurs her på Skjeggenes og lært mer om gamle elektriske anlegg? Her tenker jeg at vi har den perfekte arena for nettopp foredrag og kurs, med "hands-on" materiell. Bakelitt, porselen, snelleanlegg, kuhloledninger. You name it, vi har det;-) 
SAM 0618
 
 
 
 

Ooops...! We did it again...!

Jepp, nå har vi jammen gjort det igjen.... Kjøpt oss enda flere gamle rønner! "Dere er gærne!" sier de aller fleste rundt oss. Og joda, det er vi. Men det ligger alltid en form for logikk bak all spontaniteten. Tro det eller ei...

IMG 3463

Denne gangen har vi virkelig gjort det grundig. Vi har flyttet tilbake til Norge. Funnet oss et vakkert og autentisk tun midt i skogen ved et vann. Her finnes det vi alltid har ønsket oss: fred og ro. Tunet er stort, det er ingen naboer, det ligger vakkert og lyst til med utsikt over skog, jorder og vann. I tillegg er det stappa fullt av gamle autentiske hus som trengs å reddes samt en diger låve hvor vi har plass til alt stæsjet vårt. Hva mer kan man vel ønske seg?

Og hvor er så dette tunet? Norge, ja. Nærmere bestemt Skjeggenes gård i Setskog i Aurskog-Høland kommune på Romerike (nedre Romerike for å være pinlig nøyaktig) i Akershus. Phu! Midt inne i Setskauen kan man også si:-)

IMG 3525

 

Så nå har vi rett og slett flyttet, Anna har begynt i barnehagen her i Setskog og vi har brettet opp nye ermer og er i ferd med å bli skikkelig støvete - igjen. Vi opprettholder vårt firma Historiske Hus - selvfølgelig. Vi kommer til å ha alle våre verksteder i låven, og på sikt blir det bygningsvernbutikk her, i hvert fall på nett:-)

IMG 3510

Men hva da med Hessland...??? Vi som var så happy over det vakreste empiretun rett over grensen i Sverige! Vi som har lagt ned så himla mange arbeidstimer, svette, glede og frustrasjon i det lille tunet... Hva nå? Og, ikke minst, hvorfor?

Hva nå er enkelt - vi går videre. Men hvorfor? Jo, Hessland ble for lite for oss. Vi hadde rett og slett ikke plass til alle våre prosjekter, våre ulike verksteder, våre lagre. Jeg har enda ikke fått pakket opp hele verkstedet mitt - fordi det ikke er plass! Vi visste det egentlig da vi kjøpte stedet, men ble fullstendig blendet av forelskelse da vi i en litt desperat situasjon for to år siden valgte å flytte over grensen. Jeg vil ikke kalle det et feiltrinn, men det kunne ikke bli værende sånn. Og uten mulighet for utvidelse, så måtte vi se oss om etter noe annet - noe større. Vi har lett lenge, både i Sverige og i Norge. Og nå i sommer kikket vi litt ekstra på en gård i Setskog som hadde ligget lenge ute til salgs, men som vi (eller rettere sagt jeg...!) ikke trodde ville være riktig for oss. Heldigvis overtalte Lars meg til å dra og kikke! Gi de dype skoger en sjanse!

IMG 3436

Og hva skjer da med Hessland? Det blir solgt. Ikke nå med en gang, men til våren. Vi håper intenst at vi kan selge det til noen som er oppriktig glad i gamle hus og som kan ta vare på denne lille perlen videre! I mellomtiden skal vi ferdigstille de ulike prosjekter vi er i gang med så det blir helhetlig og fint til salg. Vi har vel alle vært utsatt for det å sette på plass den siste løse listen rett før visning...? Her er det litt mer enn en løs list, men fint blir det! På bildet ser du at vi blant annet har fått på plass flere gode kopi vinduer med gammelt glass som erstatning for pill råtne koblede vinduer fra 1980-tallet. Joda, det mangler lister;-)

IMG 3254

Et annet betimelig spørsmål dukker også opp: Hva da med min gamle blogg www.hessland.se? Den blir lagt ned. Men jeg slutter jo ikke å blogge om bygningsvern av den grunn! Derfor starter jeg denne bloggen under vår nettside: historiskehus.no/blogg 

Må jo fortsette å skrive om våre "gamle rønner", alle våre ville prosjekter og spennende hverdag med gamle hus! Og jeg håper jo at du vil følge med videre på nye eventyr og la deg inspirere!

Her kommer Bloggen!

Bloggen kommer! Jeg kommer til å blogge her på denne siden om ikke lenge. Den vil erstatte min tidligere blogg: www.hessland.se
 
Her vil jeg rett og slett skrive en blogg om min hverdag med det jeg liker aller mest i hele verden - nemlig det å leve i, med og av gamle hus!
 
Driver og lærer meg hvordan den nye bloggen fungerer, så kom tilbake om litt så får du se mer!
 
Velkommen tilbake:-)