Slik reddet vi en rønne!

Da vi kjørte opp mot huset på Ånnerød høsten 2012, så vi på hverandere og rent klisjeaktig sa: "Dette skal vi ha!" Den lille gården lå der i skogbrynet, litt overlatt til seg selv. Med et tydelig og desperat behov for kjærlighet, omtanke og vedlikehold. Akkurat det vi var på jakt etter! Å finne et landsted i Sverige som ikke var "totalrenoverad", var ikke bare enkelt. Og det er det heller ikke i Norge... Men vi var heldige. Og fryktløse!
SAM 0734SAM 0724
Ikke la deg skremme!
Nå er ikke Lars og jeg akkurat av den lettskremte sorten når det kommer til gamle hus. Og det så ikke så aller verst ut på Finn.no eller på bilder i prospektet. Ikke ble vi skremt av det da vi kom frem heller. Men når man kan se ut på himmelen når man står inne kan det vel kanskje kvalifiseres som rønne... Andre som kom på visningen derimot, ble absolutt skremt. Noen gikk ikke ut av bilen engang. De ristet på hodet, snudde og kjørte avgårde. Etter å ha kastet ett blikk på den lille kulturhistoriske perlen Lars og jeg forelsket oss i. 
SAM 4518
Ånnerød hadde vært en selvstendig gård med jordvei og litt skog. Det hadde bodd mennesker fast der frem til 1990-tallet da dagens meget voksne søskenpars far gikk bort. Han hadde bodd der alene i mange år etter at han tidlig mistet sin kone og barnas mor og etter at barna for lengst hadde flyttet hjemmefra. Det var enkle kår, utedo og ikke innlagt vann. Strøm var det - litt iallfall. Nok til å ha en liten komfyr og en varmeovn. Denne nymotens greien kom inn i huset i 1943. Og siden det hadde det så godt som ikke skjedd noen verdens ting. Hverken av flere nymotens ting eller av vedlikehold. Og det var nok nettopp derfor Lars og jeg forelsket oss i stedet. Det var så fantastisk urørt!
 
Det viktigste først
Med unntak av tetting av kikkehullet i taket så er det å fjerne vegetasjon faktisk noe av det viktigste man gjør. Og noe av det første man bør i gang med. Når bygninger overlates til seg selv over tid, har vegetasjonen en tendens til å ta over. I kjølvannet av vegetasjon kommer ofte store problemer. Beplantning holder på fuktighet, det luftes ikke og fuktigheten får ikke mulighet til å tørke opp. Og da blir det grobunn for råte.
 
IMG 0972 SAM 2316
Bryggerhuset 9 Bryggerhuset 1
IMG 1460
Alt kan reddes:-)
Ånnerød var fantastisk slitt, fantastisk arbeidskrevende, fantastisk kaldt... Den første vinteren ville til og med Mira ligge inne i soveposen min der jeg hutret i to sett ullundertøy, ullegenser og  boblejakke inne i soveposen under to pledd...! Den eneste sm var storfonøyd var Anna. Den vinteren var hun rundt 6 mnd gammel og la happy nedi vognen sin med rosa kinn. Eller satt godt kledd i ull fra topp til tå huskende i vippestolen sin og så på at mamma og pappa gravde seg vei i rot, søppel, skatter og spennende spor. Og det ble ikke siste gangen hun har sett det;-)
Lars sa at vinduene her var noe av det verste han noensinne hadde sett! Det var nesten så de var på grensen til å ikke kunne reddes... Og det er det ikke ofte han sier! Men reddet ble de selvsagt:-)
SAM 0433 SAM 0231
SAM 2314
SAM 4406
Litt av hvert å ta tak i
Hull i taket ble tettet, råtne svillstokker under vindu byttet ut, tak ble lagt om etter et par år, det ble malt både her og der. Det vil si egentlig over alt. Et par av gulvene måtte opp og da benyttet vi oss av muligheten for å dytte i litt isolasjon og ikke minst legge på vindsperre. Noe av det beste man kan gjøre i gamle hus! Tidligere vindsperre i gulvet var mye mer spennende enn den vi la! Vi fant flotte tapeter i gulvet og mitt nerdehjerte var lykkelig:-) 
SAM 0436 SAM 2203
IMG 0981 SAM 0249
Under er det bevis på at jeg faktisk jobber jeg også! Lars er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så derfor føler jeg faktisk for å legge frem bevis i ny og ne;-)Men å bo sammen med en av et slikt kaliber er faktisk litt smittsomt. Man bretter opp ermene og gyver løs med krum hals på oppgaver man ellers aldri ville turt å nærme seg. Det er godt å være to - eller flere - når man påtar seg slike prosjekter. 
SAM 1578 Det er viktig å være nøyaktig
Våre egne tapeter!
Det er en helt unik følelse å bruke egne produkter. Jeg har trykket tapetene i alle rom med unntak av ett. Der fant vi et tapet som jeg visste et svensk firma hadde i sin produksjon. Så da var det jo natulig å få det derfra. Men alle de andre er våre egne. Og ett av dem er også funnet i huset. De andre er gode "søstre" eller "kusiner" som likner på de som kunne ha vært der. 
Begge i arbeid Ferdig resultat spisestue
 IMG 0974SAM 2197 
SAM 3024
IMG 1468
Men hva må til for å redde en rønne? 
Tålmodighet, optimisme, fantasi og visualisering av hvordan det kommer til å bli, utholdenhet og fagkunnskap. Alt dette er noe vi alle har i mer eller mindre grad. Og de kan alle trenes opp! Eller hyres inn... Ikke tålmodighet og fantasi, men fagkunnskap kan hyres inn der man kanskje kjenner at det kan skorte litt. Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg at jeg kom til å bruke våre egne prosjekter som referanser på hva vi driver med. Ånnerød er et godt eksempel på hva vi har gjort, et eksempel på hva som er mulig. Og et eksempel på hva vi kan hjelpe andre med;-)
Og så kan man kose seg på verandaen med litt ost og kjekt og portvin! En av mine store favoritter... Og stolt se på hva man har fått til. 
IMG 1461
 
 
 
 
 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode