Å leve i historien

Hva er det for noe med denne vanvittige fascinasjonen for fortiden, for historien? Hvorfor banker hjertet litt ekstra når man ser en nedslitt terskel eller slitasjen i malingen på det gamle melkeskapet? Å leve i fortiden... På svensk høres det om mulig enda vakrere ut: Att leva i det förflutna. Vitnesbyrdene om tidligere tiders arbeid og slit vekker en voldsom følelse i mange av oss. Det er en underlig greie.

Gammel slitt terskel

Å kjenne seg hjemme

Vi er skapt forskjellig, og heldigvis for det. Noen kjenner, som meg, på fascinasjonen av de gamle merkene etter tidens tann. Andre ønsker seg renheten i store glassflater og betong. Og andre igjen ønsker seg en lett blanding.

Kanskje ønsker jeg å leve i fortiden eller å bo i det gamle fordi jeg ikke vet bedre? Jeg har aldri, over tid i hvert fall, kjent på luksusen av et moderne og strømlinjeformet hjem. Jeg har besøkt mange, både private og offentlige moderne interiører/hjem/boliger. Og jeg får nesten alltid den samme følelsen av å være litt "lost". Jeg passer rett og slett ikke inn mellom glass og betong. Men kan jeg kjenne litt på tidligere tiders historiske spor i hverdagen, så kjenner jeg en ro og en tilhørighet. Ja, det er en underlig greie.

Detalj fra vindu - Skjeggens gård  Detalj fra vindu - Skjeggens gård

Den romantiske drømmen om å leve i fortiden

Historie, kulturhistorie, det gamle, å leve som i gamledager, småbruksdrømmen... Vi ser det tar tak i samfunnet som aldri før. Flere og flere ønsker seg tilbake til en tenkt tid, en tenkt tilværelse. Men jeg er helt sikker på at det var tøft å leve på et småbruk for 150 år siden. Norge var et annet land, mulighetene var ytterst begrensede. Den romantiske ideen om dette minner lite om den tids hverdager med slit og arbeid. Nå er det ofte ressurssterke mennesker som forfølger nettopp drømmen om livet på landet og realiserer småbruksdrømmen og det å leve som i "gamledager". Jeg tror nok det er mange som finner ut at det å leve i fortiden og med historien ofte viser seg å være litt mer tungvint enn forventet. Mens andre rett og lett ikke klarer å la være... Som meg selv:-)

 

 

Detalj av dørhåndtak - Skjeggenes gård  Maling som flasser av

Definerer det meg?

Hvem gjør det meg til? En evig romantiker og nostalgiker? Mulig det. Jeg har alltid forbundet meg selv med gamle hus. Har alltid ønsket meg et liv med og i gamle hus. Og jeg har tatt et valg og ikke minst, jeg har vært heldig. I min verden er det å betrakte som å være heldig det å ha muligheten til å bo et slikt sted som her på Skjeggenes og reise på "hytta" til et sted som Ånnerød. Ha muligheten til å ta en prat og en diskusjon med den du har valgt å dele livet med, om det du har valgt å vie livet til...

Skjeggenes gård - å leve i fortiden på Skjeggenes gård

Arvelig belastet begge to

Vi hadde kanskje ikke så mye valg, Lars og jeg. Han med en mor som var arkitekt og bygningsantikvar og jeg med en far som var det samme. Begge ble vi dratt med rundt på ulike befaringer, langt avgårde i en eller annen bygning på en eller annen gård. Og vi lærte å elske det! Så nå er det bare å håpe at 5-åringen også vil elske det like intenst som oss og ønske å ta vare på og videreføre dette. Hun er, om ikke annet, dobbelt arvelig belastet;-)

Far og datter på en gammel Grolle Anna i pappas fotspor

En balansegang

Det er ikke slik at vi ikke setter vårt preg på Skjeggenes. Det gjør vi selvsagt. Alle generasjoner setter sitt preg på en bygning i mer eller mindre grad.  Selv vi som velger å leve i fortiden! Vi kommer til å "modernisere" i den forstand at vi skal ha bad med varmekabler og oppvaskmaskin på kjøkkenet og det hele;-)

Historisk detalj

Og vi kommer til å perfeksjonere vår drøm om en stor gård med historie - vi ønsker å leve med og i historien. Med respekt for det som var her, med dokumentasjon av det som blir fjernet og med gode argumenter for det som blir tilført. Det er ikke en eneste ting som overlates til tilfeldighetene.

Kommentarer  

#1 Benedicte 02-04-2018 14:38
Jeg er ikke like arvelig belastet som dere, men elsker å følge hvordan dere lever og ivaretar! Stor historisk verdi, med stor nåtidsverdi:-)
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode