byggningsvern

  • Hva er det for noe med denne vanvittige fascinasjonen for fortiden, for historien? Hvorfor banker hjertet litt ekstra når man ser en nedslitt terskel eller slitasjen i malingen på det gamle melkeskapet? Å leve i fortiden... På svensk høres det om mulig enda vakrere ut: Att leva i det förflutna. Vitnesbyrdene om tidligere tiders arbeid og slit vekker en voldsom følelse i mange av oss. Det er en underlig greie.

    Gammel slitt terskel

    Å kjenne seg hjemme

    Vi er skapt forskjellig, og heldigvis for det. Noen kjenner, som meg, på fascinasjonen av de gamle merkene etter tidens tann. Andre ønsker seg renheten i store glassflater og betong. Og andre igjen ønsker seg en lett blanding.

    Kanskje ønsker jeg å leve i fortiden eller å bo i det gamle fordi jeg ikke vet bedre? Jeg har aldri, over tid i hvert fall, kjent på luksusen av et moderne og strømlinjeformet hjem. Jeg har besøkt mange, både private og offentlige moderne interiører/hjem/boliger. Og jeg får nesten alltid den samme følelsen av å være litt "lost". Jeg passer rett og slett ikke inn mellom glass og betong. Men kan jeg kjenne litt på tidligere tiders historiske spor i hverdagen, så kjenner jeg en ro og en tilhørighet. Ja, det er en underlig greie.

    Detalj fra vindu - Skjeggens gård  Detalj fra vindu - Skjeggens gård

    Den romantiske drømmen om å leve i fortiden

    Historie, kulturhistorie, det gamle, å leve som i gamledager, småbruksdrømmen... Vi ser det tar tak i samfunnet som aldri før. Flere og flere ønsker seg tilbake til en tenkt tid, en tenkt tilværelse. Men jeg er helt sikker på at det var tøft å leve på et småbruk for 150 år siden. Norge var et annet land, mulighetene var ytterst begrensede. Den romantiske ideen om dette minner lite om den tids hverdager med slit og arbeid. Nå er det ofte ressurssterke mennesker som forfølger nettopp drømmen om livet på landet og realiserer småbruksdrømmen og det å leve som i "gamledager". Jeg tror nok det er mange som finner ut at det å leve i fortiden og med historien ofte viser seg å være litt mer tungvint enn forventet. Mens andre rett og lett ikke klarer å la være... Som meg selv:-)

     

     

    Detalj av dørhåndtak - Skjeggenes gård  Maling som flasser av

    Definerer det meg?

    Hvem gjør det meg til? En evig romantiker og nostalgiker? Mulig det. Jeg har alltid forbundet meg selv med gamle hus. Har alltid ønsket meg et liv med og i gamle hus. Og jeg har tatt et valg og ikke minst, jeg har vært heldig. I min verden er det å betrakte som å være heldig det å ha muligheten til å bo et slikt sted som her på Skjeggenes og reise på "hytta" til et sted som Ånnerød. Ha muligheten til å ta en prat og en diskusjon med den du har valgt å dele livet med, om det du har valgt å vie livet til...

    Skjeggenes gård - å leve i fortiden på Skjeggenes gård

    Arvelig belastet begge to

    Vi hadde kanskje ikke så mye valg, Lars og jeg. Han med en mor som var arkitekt og bygningsantikvar og jeg med en far som var det samme. Begge ble vi dratt med rundt på ulike befaringer, langt avgårde i en eller annen bygning på en eller annen gård. Og vi lærte å elske det! Så nå er det bare å håpe at 5-åringen også vil elske det like intenst som oss og ønske å ta vare på og videreføre dette. Hun er, om ikke annet, dobbelt arvelig belastet;-)

    Far og datter på en gammel Grolle Anna i pappas fotspor

    En balansegang

    Det er ikke slik at vi ikke setter vårt preg på Skjeggenes. Det gjør vi selvsagt. Alle generasjoner setter sitt preg på en bygning i mer eller mindre grad.  Selv vi som velger å leve i fortiden! Vi kommer til å "modernisere" i den forstand at vi skal ha bad med varmekabler og oppvaskmaskin på kjøkkenet og det hele;-)

    Historisk detalj

    Og vi kommer til å perfeksjonere vår drøm om en stor gård med historie - vi ønsker å leve med og i historien. Med respekt for det som var her, med dokumentasjon av det som blir fjernet og med gode argumenter for det som blir tilført. Det er ikke en eneste ting som overlates til tilfeldighetene.

  • Jepp, nå har vi jammen gjort det igjen.... Kjøpt oss enda flere gamle rønner! "Dere er gærne!" sier de aller fleste rundt oss. Og joda, det er vi. Men det ligger alltid en form for logikk bak all spontaniteten. Tro det eller ei...

    IMG 3463

    Denne gangen har vi virkelig gjort det grundig. Vi har flyttet tilbake til Norge. Funnet oss et vakkert og autentisk tun midt i skogen ved et vann. Her finnes det vi alltid har ønsket oss: fred og ro. Tunet er stort, det er ingen naboer, det ligger vakkert og lyst til med utsikt over skog, jorder og vann. I tillegg er det stappa fullt av gamle autentiske hus som trengs å reddes samt en diger låve hvor vi har plass til alt stæsjet vårt. Hva mer kan man vel ønske seg?

    Og hvor er så dette tunet? Norge, ja. Nærmere bestemt Skjeggenes gård i Setskog i Aurskog-Høland kommune på Romerike (nedre Romerike for å være pinlig nøyaktig) i Akershus. Phu! Midt inne i Setskauen kan man også si:-)

    IMG 3525

     

    Så nå har vi rett og slett flyttet, Anna har begynt i barnehagen her i Setskog og vi har brettet opp nye ermer og er i ferd med å bli skikkelig støvete - igjen. Vi opprettholder vårt firma Historiske Hus - selvfølgelig. Vi kommer til å ha alle våre verksteder i låven, og på sikt blir det bygningsvernbutikk her, i hvert fall på nett:-)

    IMG 3510

    Men hva da med Hessland...??? Vi som var så happy over det vakreste empiretun rett over grensen i Sverige! Vi som har lagt ned så himla mange arbeidstimer, svette, glede og frustrasjon i det lille tunet... Hva nå? Og, ikke minst, hvorfor?

    Hva nå er enkelt - vi går videre. Men hvorfor? Jo, Hessland ble for lite for oss. Vi hadde rett og slett ikke plass til alle våre prosjekter, våre ulike verksteder, våre lagre. Jeg har enda ikke fått pakket opp hele verkstedet mitt - fordi det ikke er plass! Vi visste det egentlig da vi kjøpte stedet, men ble fullstendig blendet av forelskelse da vi i en litt desperat situasjon for to år siden valgte å flytte over grensen. Jeg vil ikke kalle det et feiltrinn, men det kunne ikke bli værende sånn. Og uten mulighet for utvidelse, så måtte vi se oss om etter noe annet - noe større. Vi har lett lenge, både i Sverige og i Norge. Og nå i sommer kikket vi litt ekstra på en gård i Setskog som hadde ligget lenge ute til salgs, men som vi (eller rettere sagt jeg...!) ikke trodde ville være riktig for oss. Heldigvis overtalte Lars meg til å dra og kikke! Gi de dype skoger en sjanse!

    IMG 3436

    Og hva skjer da med Hessland? Det blir solgt. Ikke nå med en gang, men til våren. Vi håper intenst at vi kan selge det til noen som er oppriktig glad i gamle hus og som kan ta vare på denne lille perlen videre! I mellomtiden skal vi ferdigstille de ulike prosjekter vi er i gang med så det blir helhetlig og fint til salg. Vi har vel alle vært utsatt for det å sette på plass den siste løse listen rett før visning...? Her er det litt mer enn en løs list, men fint blir det! På bildet ser du at vi blant annet har fått på plass flere gode kopi vinduer med gammelt glass som erstatning for pill råtne koblede vinduer fra 1980-tallet. Joda, det mangler lister;-)

    IMG 3254

    Et annet betimelig spørsmål dukker også opp: Hva da med min gamle blogg www.hessland.se? Den blir lagt ned. Men jeg slutter jo ikke å blogge om bygningsvern av den grunn! Derfor starter jeg denne bloggen under vår nettside: historiskehus.no/blogg 

    Må jo fortsette å skrive om våre "gamle rønner", alle våre ville prosjekter og spennende hverdag med gamle hus! Og jeg håper jo at du vil følge med videre på nye eventyr og la deg inspirere!