Historiske spor

  • Hva er det for noe med denne vanvittige fascinasjonen for fortiden, for historien? Hvorfor banker hjertet litt ekstra når man ser en nedslitt terskel eller slitasjen i malingen på det gamle melkeskapet? Å leve i fortiden... På svensk høres det om mulig enda vakrere ut: Att leva i det förflutna. Vitnesbyrdene om tidligere tiders arbeid og slit vekker en voldsom følelse i mange av oss. Det er en underlig greie.

    Gammel slitt terskel

    Å kjenne seg hjemme

    Vi er skapt forskjellig, og heldigvis for det. Noen kjenner, som meg, på fascinasjonen av de gamle merkene etter tidens tann. Andre ønsker seg renheten i store glassflater og betong. Og andre igjen ønsker seg en lett blanding.

    Kanskje ønsker jeg å leve i fortiden eller å bo i det gamle fordi jeg ikke vet bedre? Jeg har aldri, over tid i hvert fall, kjent på luksusen av et moderne og strømlinjeformet hjem. Jeg har besøkt mange, både private og offentlige moderne interiører/hjem/boliger. Og jeg får nesten alltid den samme følelsen av å være litt "lost". Jeg passer rett og slett ikke inn mellom glass og betong. Men kan jeg kjenne litt på tidligere tiders historiske spor i hverdagen, så kjenner jeg en ro og en tilhørighet. Ja, det er en underlig greie.

    Detalj fra vindu - Skjeggens gård  Detalj fra vindu - Skjeggens gård

    Den romantiske drømmen om å leve i fortiden

    Historie, kulturhistorie, det gamle, å leve som i gamledager, småbruksdrømmen... Vi ser det tar tak i samfunnet som aldri før. Flere og flere ønsker seg tilbake til en tenkt tid, en tenkt tilværelse. Men jeg er helt sikker på at det var tøft å leve på et småbruk for 150 år siden. Norge var et annet land, mulighetene var ytterst begrensede. Den romantiske ideen om dette minner lite om den tids hverdager med slit og arbeid. Nå er det ofte ressurssterke mennesker som forfølger nettopp drømmen om livet på landet og realiserer småbruksdrømmen og det å leve som i "gamledager". Jeg tror nok det er mange som finner ut at det å leve i fortiden og med historien ofte viser seg å være litt mer tungvint enn forventet. Mens andre rett og lett ikke klarer å la være... Som meg selv:-)

     

     

    Detalj av dørhåndtak - Skjeggenes gård  Maling som flasser av

    Definerer det meg?

    Hvem gjør det meg til? En evig romantiker og nostalgiker? Mulig det. Jeg har alltid forbundet meg selv med gamle hus. Har alltid ønsket meg et liv med og i gamle hus. Og jeg har tatt et valg og ikke minst, jeg har vært heldig. I min verden er det å betrakte som å være heldig det å ha muligheten til å bo et slikt sted som her på Skjeggenes og reise på "hytta" til et sted som Ånnerød. Ha muligheten til å ta en prat og en diskusjon med den du har valgt å dele livet med, om det du har valgt å vie livet til...

    Skjeggenes gård - å leve i fortiden på Skjeggenes gård

    Arvelig belastet begge to

    Vi hadde kanskje ikke så mye valg, Lars og jeg. Han med en mor som var arkitekt og bygningsantikvar og jeg med en far som var det samme. Begge ble vi dratt med rundt på ulike befaringer, langt avgårde i en eller annen bygning på en eller annen gård. Og vi lærte å elske det! Så nå er det bare å håpe at 5-åringen også vil elske det like intenst som oss og ønske å ta vare på og videreføre dette. Hun er, om ikke annet, dobbelt arvelig belastet;-)

    Far og datter på en gammel Grolle Anna i pappas fotspor

    En balansegang

    Det er ikke slik at vi ikke setter vårt preg på Skjeggenes. Det gjør vi selvsagt. Alle generasjoner setter sitt preg på en bygning i mer eller mindre grad.  Selv vi som velger å leve i fortiden! Vi kommer til å "modernisere" i den forstand at vi skal ha bad med varmekabler og oppvaskmaskin på kjøkkenet og det hele;-)

    Historisk detalj

    Og vi kommer til å perfeksjonere vår drøm om en stor gård med historie - vi ønsker å leve med og i historien. Med respekt for det som var her, med dokumentasjon av det som blir fjernet og med gode argumenter for det som blir tilført. Det er ikke en eneste ting som overlates til tilfeldighetene.

  • Alle historiske spor er der av en grunn. Noen grunner er selvsagt bedre enn andre, men de er der like fullt. Gode eller mindre gode grunner. Selvfølgelige og opplagte, eller overraskende og uklare. Kanskje til og med til dels tilfeldige. Det er ikke alle de historiske sporene som er like opplagt gode i vår verden. Men akkurat når det kommer til farger, er det svært sjeldent at jeg syns at de historiske sporene gir en dårlig pekepinn på retning og valg. Nettopp fordi de er der av en grunn. De passer liksom så godt inn. 
    SAM 1097
    Alle vet at farger er vesentlig for det inntrykket som gis. Enten det er den oransje klokken, den kritthvite fasaden på hytta i skjærgårdsidyllen, det gjennomførte sorte antrekket på jobb, den røde kjolen med høy splitt, de lilla støvlettene. Man velger farger av en grunn. Det gjelder også for farger på husene og i interiører. Man gjorde det "i gamledager" og man gjør det fremdeles. Det er for eksempel knapt et tilfeldig fargevalg i Fruens gemakker på Damsgaard hovedgaard... Tapetet vi leverte dit er så frekt og vakkert at det nesten gjør vondt!
    Bilde 5 Damsgaard hovedgård . Foto Victroia Brand 
     "50 shades of white"...
    Det er fremdeles en gåte for meg hvorfor alle på død og liv ønsker "50 shades of white", med en liten tøtsj av grey! Fremdeles...?? Hva er det med de rent hvite interiørene, med det såkalt "spennende innslaget" av en lett henslengt knall rød pute i den hvite sofaen. Hæ??? Og er man vill og gal så har man en fondvegg i grått... Jeg kunne lagt ut et hvilket som helst bilde fra omtrent hvilken som helst boligannonse her for å illustrere dette og underbygge mitt poeng, men det skal jeg spare dere for.
    I tillegg ser man hvordan man begynner å gå lei av hvite hus. Og hva skjer da? Jo, da maler man alle hus grå istedenfor! Hjeeeelp! Når det er sagt så snakker jeg her primært om gamle bygninger - historiske hus - som aldri i utgangspunktet var hverken grå eller hvite - hverken utvendig eller innvendig. Så da er det understreket, og antall såre tær håper jeg ble litt redusert! Men det er ikke bare meg som er bekymret for den grå utviklingen. Man kan lese om det flere steder, blant annet på www.ifi.no. Og i Trondheim har det blitt utviklet en egen fargeveileder - nettopp som motvekt til alt det grå. https://www.nrk.no/trondelag/xl/norge-i-koks_-kalk-og-gratt-1.13078142 Så det er håp;-) 
    Bryggen Bergen
    Her på gården skal det bli forandringer!
    Skjeggenes var hvitt med grå detaljer da vi overtok her i fjor. Hovedhuset var hvitt, låven grå... Det er sånn ennå, men ikke for så lenge! Vi har pirket og skrapt, lett med lykt og lupe. Men her hadde de virkelig gått grundig til verks med skraping og høytrykkspyling... Så det var så godt som rensket helt for farger utvendig! Og først fant vi grått...! Ojda. Ikke akkurat det jeg ønsket meg for å si det sånn! Har jo sverget på å ikke være som alle andre;-) Så da måtte det letes videre. Og tålmodighet lønner seg. Joda, vi fant fremdeles grått, ihverfall en grålig farge med innslag av oker som jeg velger å kalle det....;-) Og heldigvis fant vi kontrasterende farger i dekor og på vinduer og dører. 
    IMG 3463 IMG 3436 
    And the winner is:
    Grålige vegger med innslag av oker
    Omramminger og detaljer i mørk oker
    Dører og vindusrammer i mørk brunt
     
    Tror der blir skikkelig vakkert, jeg! Og jeg gleder meg til å male til sommeren! 
    IMG 4446
    Men hvor fant vi disse sporene?
    I og med at det var skrapt så himla godt, så måtte vi virkelig inn i alle kriker og kroker for å finne noen skikkelige spor. For hvitt med grå detaljer visste vi at det ikke hadde vært opprinnelig. Flere steder rundt om på veggen fant vi små og svake spor etter grått. Dette ble bekreftet på alle vegger, både oppe og nede. Men det var først da vi fjernet den gamle lampen over inngangspartiet at vi virkelig så hvordan fargen hadde vært! For ordens skyld -  lampen ble tatt ned for istandsetting - den kom selvsagt opp igjen;-) Men den hadde ikke blitt tatt ned da huset ble rensket for maling - heldigvis! Derfor fant vi dette viktige historiske sporet.  
    Den mørke brune fargen som vinduene var malt i fant vi først på en rest av gammel kitt, for så å få bekreftet bak et hjørnejern. For vi har selvsagt begynt med den viktige jobben med å  restaurere de originale vinduene på hovedhuset!
    Okerfargen fant vi rester av opp under pynten på inngangspartiet. Der man ikke så lett kom til med skraping og spyling. Så er man tålmodig så kan man finne de sporene man trenger for å kunne tilbakeføre på dokumentert grunnlag. Det er heldigvis ikke så mye som skal til!
    IMG 4405 IMG 4404
    IMG 4491 6ABC04E9 CBCB 41D5 A1D0 8F9EF6AB5012
    Men hvorfor funker det bedre?
    For noen funker det helt fint med hvitt og grått. Og det er jo greit nok at vi har ulike oppfatninger av farger. Men - når man står ovenfor et gammelt historisk hus, så syns jeg det er viktig å tenke seg om både en og to ganger før man går for det hvite eller det grå. Her kommer mine tre punkter på hvorfor farger funker bedre:
    1. Hvitt og grått er sjeldent husets første farge - det har en forholdsvis kort tradisjon
    2. Farger gir huset karakter og personlighet
    3. Du kommer garantert ikke til å gå så fort lei av farger som av hvitt og grått
    Mitt hjertebarn!
    Ofte oppdager man at en bygning eller et rom "faller på plass" når det males opp igjen i sine opprinnelige farger. Høyden under taket, detaljene, snekkergleden, rommenes store dimensjoner eller det lave intime. Dette må alt behandles deretter! Å male alt likt uavhengig av størrelse, dimensjoner og detaljer, vil naturlig nok frastjele personlighet og karakter.  Et sveitserhus med masse flotte detaljer og snekkerglede tåler utvilsomt farger! Å male alt hvitt gjør at deler av intrykket blir borte og detaljene kommer ikke så tydelig frem. Men det er også viktig å understreke at det faktisk rundt århundreskiftet var klassiske sveitserhus med snekkerglede og det hele som ble malt helt hvite. Det er ikke det vanligste, men det finns. Bare så man er klar over det også. 
    SAM 3026
    Trust me!
    Jeg har hatt kunder som har ringt meg noen måneder etter endt arbeid og rådgivning og takket meg for at jeg overtalte dem til å gå for mere farger enn de trodde var mulig! Det gir en god følelse! Jada, farger er nok mitt største hjertebarn og jeg har skrevet om det før http://historiskehus.no/blogg/35-hvorfor-er-farger-sa-viktig, og jeg kommer helt sikkert til å skrive om det igjen;-)
     
    I mellomtiden oppfordrer - og utfordrer - jeg dere alle til å tørre å ha mere farger rundt dere! Ta sjansen på farger på huset, kle dere i mere farger som gir inspirasjon og positivitet!
    Det funker faktisk:-) Trust me.
     
  • Når man driver med gamle hus er romslighet og fleksibilitet stikkord som dukker opp i hverdagen. Kompromisser, løsninger, ønsker. Det er lett å være mer katolsk enn paven - i teorien. Men når virkeligheten er over oss er det godt at det er god takhøyde;-)
    L1120550
    Hva skjuler det seg under ymse lag med plast, linoleum, vinyl, panel, maling? Det er lett å la seg rive med i ville teorier ettersom malingsflakene sniker seg inn bak brilleglassene når skalpellen ivrig  flerrer av lag på lag. "Åh! Se her! Se hva jeg fant!" Eller "Hm, søren heller, det er ikke et originalt gulv under vinylbelegget som vi håpet på". Hva da? Og ikke minst - hva skal tas vare på?
     
    Jeg har gått så mange runder med meg selv - og andre - på akkurat dette. Hva skal tas vare på? Hvilke lag, hvilke spor er viktige? Hvor skal det tas vare på? Og skal et historisk spor tas vare på - alltid? I min verden blir det både rotete og mot sin hensikt i veldig mange tilfeller. Hvis vi nå konkret skulle tatt vare på alle de ulike stilepoker og historiske lag her på Skjeggenes så ville vi aldri klart å komme frem til en eller annen form for helhet. Inntrykket ville blitt rorete og uoversiktlig, uten at intensjonen med å "fortelle historien" nødvendigvis ville kommet så himla godt frem. Skulle vi tatt vare på alle de sprelske fargene her da? Var nok en grunn til at det ikke var noen interiørbilder på annonsen på Finn... Mange hadde nok bitt skremt bort før de kom;-)
    Og hva med kjøkkenet her, for eksempel. Kult og morsomt kjøkken i og for seg. Men det viste seg å være helt ubrukelig, ødelagt av vann og dertil hørende skader. Med andre ord, her står vi "fritt" til å velge hva vi går for. Tradisjonelt, moderne? En kombinasjon? Her velger vi å fjerne en del historiske spor, bare for å finne nye historiske spor som kanskje er like morsomme. 
    L1120564SAM 0917
    Det er viktig å være tro mot bygningen. La bygningen få bestemme, pleier jeg å si. Lytt til huset og vær ydmyk. Men hva i all verden betyr det??? Det betyr å lese en bygning, lytte, se og lære. La bygningen bestemme fart og utvikling. Det krever tålmodighet og fagkunnskap til å tolke det man finner. Og ikke minst vite hva man skal lete etter - og hvor. 
     
    Lars og jeg lærte masse om empiren etter at vi bodde, istandsatte og restaurerte tunet i Sverige. Nå har vi kastet oss hodestups over i en helt annen stilepoke. Historismen har helt andre kjennetegn og kvaliteter enn empiren. Der emipren er rolig, harmonisk, nedpå, litt tung og mild. Så er historismen og sveitserstilen preget av høyde, storhet, klarhet, overraskelser og sterke kontraster. Det er med andre ord som å ha to barn med veldig ulike personligheter. De må behandles forskjellig! Det som funker på den ene kan du være ganske sikker på at ikke funker på den andre;-)
    IMG 3437
    SAM 8382
    Hva er da typisk med den stilhistorien ens hus representerer? Takhøyden er faktisk et stikkord på forskjellen mellom våre "to barn". Empirens lave takhøyde, brede rom, tredelte vinduer, tyngden nedover. Historismens høye takhøyde - det er 3 meter til taket her - store vindusflater, store brannmurer, lyst og åpent. Ulikhetene tåler ulike elementer. Fargebruken er fundamentalt annerledes i empiren enn i historismen. Og jeg har allerede begynt å skrape meg bakover i lagene og på bakgrunn av det jeg finner skal jeg lage en fargepallett som ikke bare er tro ovenfor huset og dens stilepoke, men også blir vakker for meg og min famile i tillegg til å bli noe jeg med hånden på hjertet kan stå inne for  - og videreformidle. 
     
  • At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!
    SAM 2191
    Endelig fikk jeg brukt "min" farge!
    Mange har reagert og kommentert fargen på kjøkkenet på Ånnerød. Den er unektlig spesiell:-) Ingen klassisk kjøkkenfarge, for å si det sånn... Kjøkken skal da være blått, eller? I hvert fall ikke lilla! Hvorfor ikke? Det er viktig å gå utover det konvensjonelle, se på de historiske sporene, gå utenom det "vanlige". Denne lillafargen "har vært i meg" i mange år. Jeg har alltid ønsket å bruke den på et kjøkken - av en eller annen grunn. Da vi kjøpte Ånnerød, så fikk jeg endelig muligheten. Det var mye som måtte gjøres på kjøkkenet, og resultatet var at vi måtte ha nytt panel på veggene fordi de gamle masonittplatene var fullstendig umulig å redde. Under disse platene fant vi rester av diverse tapet. Selv om jeg er "tapetdama", så ønsket jeg faktisk ikke tapet på kjøkkenet. Men jeg hadde denne fargen min inni meg som jeg gjerne ville bruke, og da jeg fant nesten tilsvarende farge i et av tapetene tenkte jeg "Yes!- endelig!"
    SAM 2192 SAM 0400
    Stor forskjell
    Det er ikke mye som minner om det vi kjøpte. Kjøkkenet som var der da vi kjøpte var fra 1940-tallet. Det var utrolig slitt, skadet og ikke til å redde. Selv ikke for oss. Og for å være ærlig - jeg ønsket meg ikke et 40-talls kjøkken her heller. Digger 40-tallet - der det hører hjemme! Men her på Ånnerød var det ikke hva jeg ønsket meg. Utfordringen var at det ikke var mye å ta utgangspunkt i - trodde vi. Men det er rart hvilke historiske spor som dukker opp når man begynner å skrape i overflaten! Her kom spor etter hjørneskapet og gruen godt frem. Og det ga oss grunnlag nok til å rekonstruere. 
    Vi visste at det hadde vært en grue der og da vi fant sporene i taket og på veggen, og med disse sporene visste vi også hvor stor den hadde vært og hvilken vinkel hetten hadde hatt. Og da var det bare å mure det opp igjen:-) Og da vi fant det gamle hjørneskapet bakerst i bryggerhuset under en masse annet skrot, med malingsrester i nesten samme tone som "min" lillafarge....! Ja, da var lykken tilnærmet komplett!
    SAM 0370 SAM 2427
    SAM 3029 SAM 2421
    Hstoriske fargepaletter
    Vi skrapte oss tilbake til første lag og ut i fra det laget jeg en fargepalett. Dette gjorde jeg for hvert eneste rom i huset. Og satte det sammen. For at det skal være en gjennomgående harmoni. Og misforstå meg rett - det betyr ikke ton-i-ton! Harmoni for meg er ofte sterke kontraster og komplimentære farger. Som å ha grønt tak og dører med karmer til lilla vegger;-) Hver eneste stilepoke har en tidstypisk fargepalett. Å tørre å bruke de ulike palettene er det jeg har spesialisert meg på. Både innen tapeter, men også på alle de andre malte flater i et rom. Mange tenker at man må ha rolige farger og toner i et rom med et tapet som har mange farger og mye mønster... Hvorfor det? Det beste er nettopp å tørre utfordre seg selv litt. Og dermed se hvordan et helt interiør plutselig kan "falle på plass". Hadde jeg valgt å male taket og dører og karmer hvite på Ånnerød, så hadde jeg ikke fått den varmen og lunheten som alle reagerer over. Og de blå detaljene i spisestuen får faktisk frem det blå i tapetet enda bedre. Så enkelt er det. 
    SAM 3026 SAM 2986
    Linoljemaling - selvsagt!
    Vi har brukt linoljemaling både ute og inne. Tradisjonelt, vakkert og lett å bruke. Lars har brukt alle de ulike linoljmalinger som er på markedet, testet og sett. Og vi lander alltid tilbake på den samme, nemlig linoljemalingen fra Engwall O. Claesson. Den er lett å arbeide med, og ikke minst, den er lett å få tak. Den kan enkelt kjøpes i nettbutikken til Magasinet Norske Hjem Og - den kan blandes etter NCS koder! Det er faktisk helt fantastisk! Så nå er det ingen unnskyldning til ikke å bruke linoljemaling! Nettbutikken deres er forresten oppdatert og bugner av spennende ting for en bygningsvern nerd! Se nettbutikken deres her: Norske Hjem.
    SAM 0256
    IMG 1464 1
    Latskapen lenge leve!
    På bildet over ser det ut som et gammelt og slitt - originalt gulv. Det er det ikke,  det er nylagt med ulike bredder og så malt. Men malt kun en gang... Og da kommer slitasjen etter en barnestol ved bordet kjappere enn man aner! Kjøkkengulvet ble malt mørk brunt og vi gikk for en oker i spistuen og i stuen. 
    Vi valgte å male alle gulvene på Ånnerød. Dette er både tradisjonelt for stilepoken rundt århundreskiftet og det er vakkert. Og det er praktisk! Møkka syns ikke så godt, og man behøver ikke å skure på samme måte som med trehvite gulv. Og i vår verden er slitasjen i malingen både sjarmerende og vakker... Trehvite gulv har unektelig sin sjarm, men for et arbeid det er å holde dem pene! Det var vakre hvitskurte gulv der vi bodde før og jeg husker Lars tidlig sa at "å vaske gølva her på garden er mannfolkarbeid!". Helt greit, tenkte jeg;-)
    SAM 4416
     SAM 4409 SAM 4428
    Både ute og inne
    Vi har brukt linoljemaling både innvendig og utvendig. Inne valgte vi den matte versjonen, noe vi er veldig godt fornøyd med! Mange er redd for lukten av linoljemaling og at det tar så himla lang tid før det tørker. Joda, det tørker saktere enn moderne vannbaserte løsninger, helt klart. Nå heter den ikke Strax heller...;-) Men det tørker penere - og jevnere. Og så lukter det god, gammeldags ærlig maling! Som er miljøvennlig og ikke skadelig. Bare så det også er sagt høyt og tydelig! Kjøkkenfargen fikk jeg laget et utgangspunkt i NCS av som jeg igjen brakk til så jeg fikk den akkurat som jeg hadde sett for meg med mitt indre øye;-) De andre fargene var rene NCS-koder som det bare var å bestille. 
    SAM 0731
    Utvendig skrapte vi oss også frem til første fargelag. Vel skraping og skraping...! Det aller meste av malingen var slitt fullstendig bort, med unntak av litt klattmaling med hvitt på to av veggene. Vi fant heldigvis rester etter den opprinnelige fargen oppe under mønet.  Det hadde faktisk bare vært malt i to omganger, på 100 år! Så vi kom langt med stålbørsten:-)
    SAM 1542 SAM 1387
    SAM 0730
    Fasaden så unektelig ganske bedrøvelig ut da vi kjøpte stedet. Naboer kunne huske at det hadde blitt malt på 60-tallet-og ikke siden. Veggfargen hadde vært en lys grønnlig oker med først grønne karmer og siden røde. Vi gikk tilbake til det opprinnelige, med grønne karmer og detaljer. Selve vinduene hadde alltid vært hvite, og inngangsdøren ble malt mørk oker.
    SAM 1721 SAM 1599
    SAM 1717
    Det er noe helt sesielt tilfredsstillende å male en fasade som ser så slitt ut i utgangspunktet. Det syns så godt! Og når man i tillegg vet at man har tilbakeført det på dokumentert grunnlag etter helt konkrete spor man har skrapt seg frem til, ja da føles det enda bedre!
    SAM 1736
    SAM 2314