stilepoker,

  • Høyt til taket

    Når man driver med gamle hus er romslighet og fleksibilitet stikkord som dukker opp i hverdagen. Kompromisser, løsninger, ønsker. Det er lett å være mer katolsk enn paven - i teorien. Men når virkeligheten er over oss er det godt at det er god takhøyde;-)
    L1120550
    Hva skjuler det seg under ymse lag med plast, linoleum, vinyl, panel, maling? Det er lett å la seg rive med i ville teorier ettersom malingsflakene sniker seg inn bak brilleglassene når skalpellen ivrig  flerrer av lag på lag. "Åh! Se her! Se hva jeg fant!" Eller "Hm, søren heller, det er ikke et originalt gulv under vinylbelegget som vi håpet på". Hva da? Og ikke minst - hva skal tas vare på?
     
    Jeg har gått så mange runder med meg selv - og andre - på akkurat dette. Hva skal tas vare på? Hvilke lag, hvilke spor er viktige? Hvor skal det tas vare på? Og skal et historisk spor tas vare på - alltid? I min verden blir det både rotete og mot sin hensikt i veldig mange tilfeller. Hvis vi nå konkret skulle tatt vare på alle de ulike stilepoker og historiske lag her på Skjeggenes så ville vi aldri klart å komme frem til en eller annen form for helhet. Inntrykket ville blitt rorete og uoversiktlig, uten at intensjonen med å "fortelle historien" nødvendigvis ville kommet så himla godt frem. Skulle vi tatt vare på alle de sprelske fargene her da? Var nok en grunn til at det ikke var noen interiørbilder på annonsen på Finn... Mange hadde nok bitt skremt bort før de kom;-)
    Og hva med kjøkkenet her, for eksempel. Kult og morsomt kjøkken i og for seg. Men det viste seg å være helt ubrukelig, ødelagt av vann og dertil hørende skader. Med andre ord, her står vi "fritt" til å velge hva vi går for. Tradisjonelt, moderne? En kombinasjon? Her velger vi å fjerne en del historiske spor, bare for å finne nye historiske spor som kanskje er like morsomme. 
    L1120564SAM 0917
    Det er viktig å være tro mot bygningen. La bygningen få bestemme, pleier jeg å si. Lytt til huset og vær ydmyk. Men hva i all verden betyr det??? Det betyr å lese en bygning, lytte, se og lære. La bygningen bestemme fart og utvikling. Det krever tålmodighet og fagkunnskap til å tolke det man finner. Og ikke minst vite hva man skal lete etter - og hvor. 
     
    Lars og jeg lærte masse om empiren etter at vi bodde, istandsatte og restaurerte tunet i Sverige. Nå har vi kastet oss hodestups over i en helt annen stilepoke. Historismen har helt andre kjennetegn og kvaliteter enn empiren. Der emipren er rolig, harmonisk, nedpå, litt tung og mild. Så er historismen og sveitserstilen preget av høyde, storhet, klarhet, overraskelser og sterke kontraster. Det er med andre ord som å ha to barn med veldig ulike personligheter. De må behandles forskjellig! Det som funker på den ene kan du være ganske sikker på at ikke funker på den andre;-)
    IMG 3437
    SAM 8382
    Hva er da typisk med den stilhistorien ens hus representerer? Takhøyden er faktisk et stikkord på forskjellen mellom våre "to barn". Empirens lave takhøyde, brede rom, tredelte vinduer, tyngden nedover. Historismens høye takhøyde - det er 3 meter til taket her - store vindusflater, store brannmurer, lyst og åpent. Ulikhetene tåler ulike elementer. Fargebruken er fundamentalt annerledes i empiren enn i historismen. Og jeg har allerede begynt å skrape meg bakover i lagene og på bakgrunn av det jeg finner skal jeg lage en fargepallett som ikke bare er tro ovenfor huset og dens stilepoke, men også blir vakker for meg og min famile i tillegg til å bli noe jeg med hånden på hjertet kan stå inne for  - og videreformidle. 
     
  • Hvorfor er farger så viktig?

    At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!
    SAM 2191
    Endelig fikk jeg brukt "min" farge!
    Mange har reagert og kommentert fargen på kjøkkenet på Ånnerød. Den er unektlig spesiell:-) Ingen klassisk kjøkkenfarge, for å si det sånn... Kjøkken skal da være blått, eller? I hvert fall ikke lilla! Hvorfor ikke? Det er viktig å gå utover det konvensjonelle, se på de historiske sporene, gå utenom det "vanlige". Denne lillafargen "har vært i meg" i mange år. Jeg har alltid ønsket å bruke den på et kjøkken - av en eller annen grunn. Da vi kjøpte Ånnerød, så fikk jeg endelig muligheten. Det var mye som måtte gjøres på kjøkkenet, og resultatet var at vi måtte ha nytt panel på veggene fordi de gamle masonittplatene var fullstendig umulig å redde. Under disse platene fant vi rester av diverse tapet. Selv om jeg er "tapetdama", så ønsket jeg faktisk ikke tapet på kjøkkenet. Men jeg hadde denne fargen min inni meg som jeg gjerne ville bruke, og da jeg fant nesten tilsvarende farge i et av tapetene tenkte jeg "Yes!- endelig!"
    SAM 2192 SAM 0400
    Stor forskjell
    Det er ikke mye som minner om det vi kjøpte. Kjøkkenet som var der da vi kjøpte var fra 1940-tallet. Det var utrolig slitt, skadet og ikke til å redde. Selv ikke for oss. Og for å være ærlig - jeg ønsket meg ikke et 40-talls kjøkken her heller. Digger 40-tallet - der det hører hjemme! Men her på Ånnerød var det ikke hva jeg ønsket meg. Utfordringen var at det ikke var mye å ta utgangspunkt i - trodde vi. Men det er rart hvilke historiske spor som dukker opp når man begynner å skrape i overflaten! Her kom spor etter hjørneskapet og gruen godt frem. Og det ga oss grunnlag nok til å rekonstruere. 
    Vi visste at det hadde vært en grue der og da vi fant sporene i taket og på veggen, og med disse sporene visste vi også hvor stor den hadde vært og hvilken vinkel hetten hadde hatt. Og da var det bare å mure det opp igjen:-) Og da vi fant det gamle hjørneskapet bakerst i bryggerhuset under en masse annet skrot, med malingsrester i nesten samme tone som "min" lillafarge....! Ja, da var lykken tilnærmet komplett!
    SAM 0370 SAM 2427
    SAM 3029 SAM 2421
    Hstoriske fargepaletter
    Vi skrapte oss tilbake til første lag og ut i fra det laget jeg en fargepalett. Dette gjorde jeg for hvert eneste rom i huset. Og satte det sammen. For at det skal være en gjennomgående harmoni. Og misforstå meg rett - det betyr ikke ton-i-ton! Harmoni for meg er ofte sterke kontraster og komplimentære farger. Som å ha grønt tak og dører med karmer til lilla vegger;-) Hver eneste stilepoke har en tidstypisk fargepalett. Å tørre å bruke de ulike palettene er det jeg har spesialisert meg på. Både innen tapeter, men også på alle de andre malte flater i et rom. Mange tenker at man må ha rolige farger og toner i et rom med et tapet som har mange farger og mye mønster... Hvorfor det? Det beste er nettopp å tørre utfordre seg selv litt. Og dermed se hvordan et helt interiør plutselig kan "falle på plass". Hadde jeg valgt å male taket og dører og karmer hvite på Ånnerød, så hadde jeg ikke fått den varmen og lunheten som alle reagerer over. Og de blå detaljene i spisestuen får faktisk frem det blå i tapetet enda bedre. Så enkelt er det. 
    SAM 3026 SAM 2986
    Linoljemaling - selvsagt!
    Vi har brukt linoljemaling både ute og inne. Tradisjonelt, vakkert og lett å bruke. Lars har brukt alle de ulike linoljmalinger som er på markedet, testet og sett. Og vi lander alltid tilbake på den samme, nemlig linoljemalingen fra Engwall O. Claesson. Den er lett å arbeide med, og ikke minst, den er lett å få tak. Den kan enkelt kjøpes i nettbutikken til Magasinet Norske Hjem Og - den kan blandes etter NCS koder! Det er faktisk helt fantastisk! Så nå er det ingen unnskyldning til ikke å bruke linoljemaling! Nettbutikken deres er forresten oppdatert og bugner av spennende ting for en bygningsvern nerd! Se nettbutikken deres her: Norske Hjem.
    SAM 0256
    IMG 1464 1
    Latskapen lenge leve!
    På bildet over ser det ut som et gammelt og slitt - originalt gulv. Det er det ikke,  det er nylagt med ulike bredder og så malt. Men malt kun en gang... Og da kommer slitasjen etter en barnestol ved bordet kjappere enn man aner! Kjøkkengulvet ble malt mørk brunt og vi gikk for en oker i spistuen og i stuen. 
    Vi valgte å male alle gulvene på Ånnerød. Dette er både tradisjonelt for stilepoken rundt århundreskiftet og det er vakkert. Og det er praktisk! Møkka syns ikke så godt, og man behøver ikke å skure på samme måte som med trehvite gulv. Og i vår verden er slitasjen i malingen både sjarmerende og vakker... Trehvite gulv har unektelig sin sjarm, men for et arbeid det er å holde dem pene! Det var vakre hvitskurte gulv der vi bodde før og jeg husker Lars tidlig sa at "å vaske gølva her på garden er mannfolkarbeid!". Helt greit, tenkte jeg;-)
    SAM 4416
     SAM 4409 SAM 4428
    Både ute og inne
    Vi har brukt linoljemaling både innvendig og utvendig. Inne valgte vi den matte versjonen, noe vi er veldig godt fornøyd med! Mange er redd for lukten av linoljemaling og at det tar så himla lang tid før det tørker. Joda, det tørker saktere enn moderne vannbaserte løsninger, helt klart. Nå heter den ikke Strax heller...;-) Men det tørker penere - og jevnere. Og så lukter det god, gammeldags ærlig maling! Som er miljøvennlig og ikke skadelig. Bare så det også er sagt høyt og tydelig! Kjøkkenfargen fikk jeg laget et utgangspunkt i NCS av som jeg igjen brakk til så jeg fikk den akkurat som jeg hadde sett for meg med mitt indre øye;-) De andre fargene var rene NCS-koder som det bare var å bestille. 
    SAM 0731
    Utvendig skrapte vi oss også frem til første fargelag. Vel skraping og skraping...! Det aller meste av malingen var slitt fullstendig bort, med unntak av litt klattmaling med hvitt på to av veggene. Vi fant heldigvis rester etter den opprinnelige fargen oppe under mønet.  Det hadde faktisk bare vært malt i to omganger, på 100 år! Så vi kom langt med stålbørsten:-)
    SAM 1542 SAM 1387
    SAM 0730
    Fasaden så unektelig gangske bedrøvelig ut da vi kjøpte stedet. Naboer kunne huske at det hadde blitt malt på 60-tallet-og ikke siden. Veggfargen hadde vært en lys grønnlig  oker med først grønne karmer og siden røde. Vi gikk tilbake til det opprinnelige, med grønne karmer og detaljer. Selve vinduene hadde alltid vært hvite, og inngangsdøren ble malt mørk oker.
    SAM 1721 SAM 1599
    SAM 1717
    Det er noe helt sesielt tilfredsstillende å male en fasade som ser så slitt ut i utgangspunktet. Det syns så godt! Og når man i tillegg vet at man har tilbakeført det på dokumentert grunnlag etter helt konkrete spor man har skrapt seg frem til, ja da føles det enda bedre!
    SAM 1736
    SAM 2314