Tapeter,

  • Hva jobber du med da?

    Jeg trekker pusten dypt før jeg begynner å forklare. For det er liksom ikke så enkelt å si hva jeg jobber med - sånn i en kjekk og grei setning - uten av det dukker opp mange påfølgende spørsmål. Dette til tross for at jeg oftest kjekt og greit svarer "Jeg jobber med gamle hus!". For det å komme med en sånn setning setter igang en prosess i de aller fleste. Alle har jo et forhold til nettopp gamle hus! Hadde jeg bare kunnet svart at "Jeg er regnskapsfører", så hadde det liksom ikke kommet fullt så mange påfølgende spørsmål:-)
    tapetsering spisestue 3 20131211 1971070037 maneskinnslampe 2 20131211 1312482367
    Og ja, hva jobber jeg med da? Hmm. Jeg jobber med gamle hus! Joda, greit nok det men... På nettsiden vår reklamerer vi med at vi er et ektepar som elsker gamle hus. Vi lever i dem, av dem og for dem. Eller noe i den duren... Og det stemmer jo på en prikk!
     
    Vi er først og fremst konsulenter, insipasjonskilder, håndverkere. Rekkefølgen på de tre kategoriene er jeg usikker på, de kjemper alle om å være først. Men at vi har bygningsvern som livsstil er det i allefall ingen tvil om. Lars fikk det inn med morsmelken fra arkitektmamma Kristin Jahnsen. Hun jobbet en mannsalder innen bygningsvernet, de siste 25 år av sitt liv før hun døde alt for ung nå i april, som saksbehandler i Akershus fylkeskommune. Og hun dro med seg lille lysluggen Lars på jobb rundt om i det gangske land:-) Og preget av det ble han! For min del har jeg vært med min arkitektpappa David Brand på jobb siden det jeg kan huske. Satt alltid inne hos ham på hjemmekontoret ved et av tegnebordene og tegnet eller gjorde lekser. Eller sto i den ene enden av et målebånd ute på befarig hos en eller annen hyggelig kunde. Og jeg var knapt 20 år da jeg overtok tapetverkstedet etter ham. Ikke rart vi begge kjenner det som et kall å jobbe med gamle hus!
     
    "Jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter - for hånd". Prøv å si den setningen for fjerde hang i løpet av en kveld du;-) Oj! Sier de alle sammen, og så er vi igang. Og jeg kjenner en umåtelig glede og stolthet i det jeg driver med. Stolthet i å være en med en unik spesialkompetanse, stolthet i å kunne viderformidle et håndverk. Og stolthet i å kunne referere til alle mine fornøyde kunder rundt om. Og når jeg da kan fortelle at Lars og jeg jobber med det til daglig og driver et firma sammen, så er det en veldig hyggelig følelse å kjenne på. Følelsen av å bygge noe sammen. Få til det vi ønsker å jobbe med. 
    Orig  kopi   jugend
    Vi satt og snakket sammen etter middagen i går og mimret på hvordan det hele startet og hva vi faktisk driver med. Joda, vi spør oss selv om det også! For det er så mange ulike ben vi driver og står på! Vi er konsulenter, vi utfører tilstandsanalyser, dokumentasjoner både før fredninger og "vanlige" dokumentasjoner, fargeundersøkelser, vindusrestaurering, håndtrykte tapeter, forslag til tilbkakeføringer, skriving av søknader for tilskudd til private... Listen er lang. Men vet folk der ute alt dette? Nei, det tror jeg ikke... 
    stuen 1 20131211 1077994955stuen 6 20131211 1465874475
    tapet i gulvet 2 20131211 1797690943
    Derfor skriver jeg det nå - høyt og tydelig:-)
     
    Men hvordan kan vi vise til alle våre referanser? En grei og oversiktlig måte er faktisk å vise til våre egne prosjekter. For det har i løpet av de snart 7 årene Lars og jeg har vært sammen blitt en del prosjekter. Gården Lars eide og drev da vi møttes, landstedet Ånnerød som vi kjøpte som en rønne i Sverige, den lille empiregården på Hessland med 80-tallsnykker vi har bodd på i to år, og nå vår nye spennende gård Skjeggenes. Alle med sine utfordringer, alle med en historie å ta vare på, og historier å fjerne... Alle med mange muligheter og mange valg. Alle har satt og kommer til å sette dype spor av fagkompetanse og erfaringer som vi tar med oss videre. 
    IMG 4015
    Å vite at vi har funnet hjem her på Skjeggenes med uendelige muligheter for alle de ben vi står og balanserer på, gjør godt. Det har vært en kroglete og vanskelig vei frem hit, så det skal bli godt å endelig lande - sånn skikkelig. Og den rammen vi har her dypt inne i Setskauen med åpen himmel og mye vann og luft, kunne ikke vært bedre. Både for kropp og sjel, men også for fremtidige referanser;-)
     
    Fy søren! Så glad og heldig jeg er for at jeg må trekke pusten dypt før jeg stolt begynner å fortelle hva jeg driver med!
     
     
  • Slik reddet vi en rønne!

    Da vi kjørte opp mot huset på Ånnerød høsten 2012, så vi på hverandere og rent klisjeaktig sa: "Dette skal vi ha!" Den lille gården lå der i skogbrynet, litt overlatt til seg selv. Med et tydelig og desperat behov for kjærlighet, omtanke og vedlikehold. Akkurat det vi var på jakt etter! Å finne et landsted i Sverige som ikke var "totalrenoverad", var ikke bare enkelt. Og det er det heller ikke i Norge... Men vi var heldige. Og fryktløse!
    SAM 0734SAM 0724
    Ikke la deg skremme!
    Nå er ikke Lars og jeg akkurat av den lettskremte sorten når det kommer til gamle hus. Og det så ikke så aller verst ut på Finn.no eller på bilder i prospektet. Ikke ble vi skremt av det da vi kom frem heller. Men når man kan se ut på himmelen når man står inne kan det vel kanskje kvalifiseres som rønne... Andre som kom på visningen derimot, ble absolutt skremt. Noen gikk ikke ut av bilen engang. De ristet på hodet, snudde og kjørte avgårde. Etter å ha kastet ett blikk på den lille kulturhistoriske perlen Lars og jeg forelsket oss i. 
    SAM 4518
    Ånnerød hadde vært en selvstendig gård med jordvei og litt skog. Det hadde bodd mennesker fast der frem til 1990-tallet da dagens meget voksne søskenpars far gikk bort. Han hadde bodd der alene i mange år etter at han tidlig mistet sin kone og barnas mor og etter at barna for lengst hadde flyttet hjemmefra. Det var enkle kår, utedo og ikke innlagt vann. Strøm var det - litt iallfall. Nok til å ha en liten komfyr og en varmeovn. Denne nymotens greien kom inn i huset i 1943. Og siden det hadde det så godt som ikke skjedd noen verdens ting. Hverken av flere nymotens ting eller av vedlikehold. Og det var nok nettopp derfor Lars og jeg forelsket oss i stedet. Det var så fantastisk urørt!
     
    Det viktigste først
    Med unntak av tetting av kikkehullet i taket så er det å fjerne vegetasjon faktisk noe av det viktigste man gjør. Og noe av det første man bør i gang med. Når bygninger overlates til seg selv over tid, har vegetasjonen en tendens til å ta over. I kjølvannet av vegetasjon kommer ofte store problemer. Beplantning holder på fuktighet, det luftes ikke og fuktigheten får ikke mulighet til å tørke opp. Og da blir det grobunn for råte.
     
    IMG 0972 SAM 2316
    Bryggerhuset 9 Bryggerhuset 1
    IMG 1460
    Alt kan reddes:-)
    Ånnerød var fantastisk slitt, fantastisk arbeidskrevende, fantastisk kaldt... Den første vinteren ville til og med Mira ligge inne i soveposen min der jeg hutret i to sett ullundertøy, ullegenser og  boblejakke inne i soveposen under to pledd...! Den eneste sm var storfonøyd var Anna. Den vinteren var hun rundt 6 mnd gammel og la happy nedi vognen sin med rosa kinn. Eller satt godt kledd i ull fra topp til tå huskende i vippestolen sin og så på at mamma og pappa gravde seg vei i rot, søppel, skatter og spennende spor. Og det ble ikke siste gangen hun har sett det;-)
    Lars sa at vinduene her var noe av det verste han noensinne hadde sett! Det var nesten så de var på grensen til å ikke kunne reddes... Og det er det ikke ofte han sier! Men reddet ble de selvsagt:-)
    SAM 0433 SAM 0231
    SAM 2314
    SAM 4406
    Litt av hvert å ta tak i
    Hull i taket ble tettet, råtne svillstokker under vindu byttet ut, tak ble lagt om etter et par år, det ble malt både her og der. Det vil si egentlig over alt. Et par av gulvene måtte opp og da benyttet vi oss av muligheten for å dytte i litt isolasjon og ikke minst legge på vindsperre. Noe av det beste man kan gjøre i gamle hus! Tidligere vindsperre i gulvet var mye mer spennende enn den vi la! Vi fant flotte tapeter i gulvet og mitt nerdehjerte var lykkelig:-) 
    SAM 0436 SAM 2203
    IMG 0981 SAM 0249
    Under er det bevis på at jeg faktisk jobber jeg også! Lars er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så derfor føler jeg faktisk for å legge frem bevis i ny og ne;-)Men å bo sammen med en av et slikt kaliber er faktisk litt smittsomt. Man bretter opp ermene og gyver løs med krum hals på oppgaver man ellers aldri ville turt å nærme seg. Det er godt å være to - eller flere - når man påtar seg slike prosjekter. 
    SAM 1578 Det er viktig å være nøyaktig
    Våre egne tapeter!
    Det er en helt unik følelse å bruke egne produkter. Jeg har trykket tapetene i alle rom med unntak av ett. Der fant vi et tapet som jeg visste et svensk firma hadde i sin produksjon. Så da var det jo natulig å få det derfra. Men alle de andre er våre egne. Og ett av dem er også funnet i huset. De andre er gode "søstre" eller "kusiner" som likner på de som kunne ha vært der. 
    Begge i arbeid Ferdig resultat spisestue
     IMG 0974SAM 2197 
    SAM 3024
    IMG 1468
    Men hva må til for å redde en rønne? 
    Tålmodighet, optimisme, fantasi og visualisering av hvordan det kommer til å bli, utholdenhet og fagkunnskap. Alt dette er noe vi alle har i mer eller mindre grad. Og de kan alle trenes opp! Eller hyres inn... Ikke tålmodighet og fantasi, men fagkunnskap kan hyres inn der man kanskje kjenner at det kan skorte litt. Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg at jeg kom til å bruke våre egne prosjekter som referanser på hva vi driver med. Ånnerød er et godt eksempel på hva vi har gjort, et eksempel på hva som er mulig. Og et eksempel på hva vi kan hjelpe andre med;-)
    Og så kan man kose seg på verandaen med litt ost og kjekt og portvin! En av mine store favoritter... Og stolt se på hva man har fått til. 
    IMG 1461