Tilbakeføringer

  • Alle historiske spor er der av en grunn. Noen grunner er selvsagt bedre enn andre, men de er der like fullt. Gode eller mindre gode grunner. Selvfølgelige og opplagte, eller overraskende og uklare. Kanskje til og med til dels tilfeldige. Det er ikke alle de historiske sporene som er like opplagt gode i vår verden. Men akkurat når det kommer til farger, er det svært sjeldent at jeg syns at de historiske sporene gir en dårlig pekepinn på retning og valg. Nettopp fordi de er der av en grunn. De passer liksom så godt inn. 
    SAM 1097
    Alle vet at farger er vesentlig for det inntrykket som gis. Enten det er den oransje klokken, den kritthvite fasaden på hytta i skjærgårdsidyllen, det gjennomførte sorte antrekket på jobb, den røde kjolen med høy splitt, de lilla støvlettene. Man velger farger av en grunn. Det gjelder også for farger på husene og i interiører. Man gjorde det "i gamledager" og man gjør det fremdeles. Det er for eksempel knapt et tilfeldig fargevalg i Fruens gemakker på Damsgaard hovedgaard... Tapetet vi leverte dit er så frekt og vakkert at det nesten gjør vondt!
    Bilde 5 Damsgaard hovedgård . Foto Victroia Brand 
     "50 shades of white"...
    Det er fremdeles en gåte for meg hvorfor alle på død og liv ønsker "50 shades of white", med en liten tøtsj av grey! Fremdeles...?? Hva er det med de rent hvite interiørene, med det såkalt "spennende innslaget" av en lett henslengt knall rød pute i den hvite sofaen. Hæ??? Og er man vill og gal så har man en fondvegg i grått... Jeg kunne lagt ut et hvilket som helst bilde fra omtrent hvilken som helst boligannonse her for å illustrere dette og underbygge mitt poeng, men det skal jeg spare dere for.
    I tillegg ser man hvordan man begynner å gå lei av hvite hus. Og hva skjer da? Jo, da maler man alle hus grå istedenfor! Hjeeeelp! Når det er sagt så snakker jeg her primært om gamle bygninger - historiske hus - som aldri i utgangspunktet var hverken grå eller hvite - hverken utvendig eller innvendig. Så da er det understreket, og antall såre tær håper jeg ble litt redusert! Men det er ikke bare meg som er bekymret for den grå utviklingen. Man kan lese om det flere steder, blant annet på www.ifi.no. Og i Trondheim har det blitt utviklet en egen fargeveileder - nettopp som motvekt til alt det grå. https://www.nrk.no/trondelag/xl/norge-i-koks_-kalk-og-gratt-1.13078142 Så det er håp;-) 
    Bryggen Bergen
    Her på gården skal det bli forandringer!
    Skjeggenes var hvitt med grå detaljer da vi overtok her i fjor. Hovedhuset var hvitt, låven grå... Det er sånn ennå, men ikke for så lenge! Vi har pirket og skrapt, lett med lykt og lupe. Men her hadde de virkelig gått grundig til verks med skraping og høytrykkspyling... Så det var så godt som rensket helt for farger utvendig! Og først fant vi grått...! Ojda. Ikke akkurat det jeg ønsket meg for å si det sånn! Har jo sverget på å ikke være som alle andre;-) Så da måtte det letes videre. Og tålmodighet lønner seg. Joda, vi fant fremdeles grått, ihverfall en grålig farge med innslag av oker som jeg velger å kalle det....;-) Og heldigvis fant vi kontrasterende farger i dekor og på vinduer og dører. 
    IMG 3463 IMG 3436 
    And the winner is:
    Grålige vegger med innslag av oker
    Omramminger og detaljer i mørk oker
    Dører og vindusrammer i mørk brunt
     
    Tror der blir skikkelig vakkert, jeg! Og jeg gleder meg til å male til sommeren! 
    IMG 4446
    Men hvor fant vi disse sporene?
    I og med at det var skrapt så himla godt, så måtte vi virkelig inn i alle kriker og kroker for å finne noen skikkelige spor. For hvitt med grå detaljer visste vi at det ikke hadde vært opprinnelig. Flere steder rundt om på veggen fant vi små og svake spor etter grått. Dette ble bekreftet på alle vegger, både oppe og nede. Men det var først da vi fjernet den gamle lampen over inngangspartiet at vi virkelig så hvordan fargen hadde vært! For ordens skyld -  lampen ble tatt ned for istandsetting - den kom selvsagt opp igjen;-) Men den hadde ikke blitt tatt ned da huset ble rensket for maling - heldigvis! Derfor fant vi dette viktige historiske sporet.  
    Den mørke brune fargen som vinduene var malt i fant vi først på en rest av gammel kitt, for så å få bekreftet bak et hjørnejern. For vi har selvsagt begynt med den viktige jobben med å  restaurere de originale vinduene på hovedhuset!
    Okerfargen fant vi rester av opp under pynten på inngangspartiet. Der man ikke så lett kom til med skraping og spyling. Så er man tålmodig så kan man finne de sporene man trenger for å kunne tilbakeføre på dokumentert grunnlag. Det er heldigvis ikke så mye som skal til!
    IMG 4405 IMG 4404
    IMG 4491 6ABC04E9 CBCB 41D5 A1D0 8F9EF6AB5012
    Men hvorfor funker det bedre?
    For noen funker det helt fint med hvitt og grått. Og det er jo greit nok at vi har ulike oppfatninger av farger. Men - når man står ovenfor et gammelt historisk hus, så syns jeg det er viktig å tenke seg om både en og to ganger før man går for det hvite eller det grå. Her kommer mine tre punkter på hvorfor farger funker bedre:
    1. Hvitt og grått er sjeldent husets første farge - det har en forholdsvis kort tradisjon
    2. Farger gir huset karakter og personlighet
    3. Du kommer garantert ikke til å gå så fort lei av farger som av hvitt og grått
    Mitt hjertebarn!
    Ofte oppdager man at en bygning eller et rom "faller på plass" når det males opp igjen i sine opprinnelige farger. Høyden under taket, detaljene, snekkergleden, rommenes store dimensjoner eller det lave intime. Dette må alt behandles deretter! Å male alt likt uavhengig av størrelse, dimensjoner og detaljer, vil naturlig nok frastjele personlighet og karakter.  Et sveitserhus med masse flotte detaljer og snekkerglede tåler utvilsomt farger! Å male alt hvitt gjør at deler av intrykket blir borte og detaljene kommer ikke så tydelig frem. Men det er også viktig å understreke at det faktisk rundt århundreskiftet var klassiske sveitserhus med snekkerglede og det hele som ble malt helt hvite. Det er ikke det vanligste, men det finns. Bare så man er klar over det også. 
    SAM 3026
    Trust me!
    Jeg har hatt kunder som har ringt meg noen måneder etter endt arbeid og rådgivning og takket meg for at jeg overtalte dem til å gå for mere farger enn de trodde var mulig! Det gir en god følelse! Jada, farger er nok mitt største hjertebarn og jeg har skrevet om det før http://historiskehus.no/blogg/35-hvorfor-er-farger-sa-viktig, og jeg kommer helt sikkert til å skrive om det igjen;-)
     
    I mellomtiden oppfordrer - og utfordrer - jeg dere alle til å tørre å ha mere farger rundt dere! Ta sjansen på farger på huset, kle dere i mere farger som gir inspirasjon og positivitet!
    Det funker faktisk:-) Trust me.
     
  • Når man driver med gamle hus er romslighet og fleksibilitet stikkord som dukker opp i hverdagen. Kompromisser, løsninger, ønsker. Det er lett å være mer katolsk enn paven - i teorien. Men når virkeligheten er over oss er det godt at det er god takhøyde;-)
    L1120550
    Hva skjuler det seg under ymse lag med plast, linoleum, vinyl, panel, maling? Det er lett å la seg rive med i ville teorier ettersom malingsflakene sniker seg inn bak brilleglassene når skalpellen ivrig  flerrer av lag på lag. "Åh! Se her! Se hva jeg fant!" Eller "Hm, søren heller, det er ikke et originalt gulv under vinylbelegget som vi håpet på". Hva da? Og ikke minst - hva skal tas vare på?
     
    Jeg har gått så mange runder med meg selv - og andre - på akkurat dette. Hva skal tas vare på? Hvilke lag, hvilke spor er viktige? Hvor skal det tas vare på? Og skal et historisk spor tas vare på - alltid? I min verden blir det både rotete og mot sin hensikt i veldig mange tilfeller. Hvis vi nå konkret skulle tatt vare på alle de ulike stilepoker og historiske lag her på Skjeggenes så ville vi aldri klart å komme frem til en eller annen form for helhet. Inntrykket ville blitt rorete og uoversiktlig, uten at intensjonen med å "fortelle historien" nødvendigvis ville kommet så himla godt frem. Skulle vi tatt vare på alle de sprelske fargene her da? Var nok en grunn til at det ikke var noen interiørbilder på annonsen på Finn... Mange hadde nok bitt skremt bort før de kom;-)
    Og hva med kjøkkenet her, for eksempel. Kult og morsomt kjøkken i og for seg. Men det viste seg å være helt ubrukelig, ødelagt av vann og dertil hørende skader. Med andre ord, her står vi "fritt" til å velge hva vi går for. Tradisjonelt, moderne? En kombinasjon? Her velger vi å fjerne en del historiske spor, bare for å finne nye historiske spor som kanskje er like morsomme. 
    L1120564SAM 0917
    Det er viktig å være tro mot bygningen. La bygningen få bestemme, pleier jeg å si. Lytt til huset og vær ydmyk. Men hva i all verden betyr det??? Det betyr å lese en bygning, lytte, se og lære. La bygningen bestemme fart og utvikling. Det krever tålmodighet og fagkunnskap til å tolke det man finner. Og ikke minst vite hva man skal lete etter - og hvor. 
     
    Lars og jeg lærte masse om empiren etter at vi bodde, istandsatte og restaurerte tunet i Sverige. Nå har vi kastet oss hodestups over i en helt annen stilepoke. Historismen har helt andre kjennetegn og kvaliteter enn empiren. Der emipren er rolig, harmonisk, nedpå, litt tung og mild. Så er historismen og sveitserstilen preget av høyde, storhet, klarhet, overraskelser og sterke kontraster. Det er med andre ord som å ha to barn med veldig ulike personligheter. De må behandles forskjellig! Det som funker på den ene kan du være ganske sikker på at ikke funker på den andre;-)
    IMG 3437
    SAM 8382
    Hva er da typisk med den stilhistorien ens hus representerer? Takhøyden er faktisk et stikkord på forskjellen mellom våre "to barn". Empirens lave takhøyde, brede rom, tredelte vinduer, tyngden nedover. Historismens høye takhøyde - det er 3 meter til taket her - store vindusflater, store brannmurer, lyst og åpent. Ulikhetene tåler ulike elementer. Fargebruken er fundamentalt annerledes i empiren enn i historismen. Og jeg har allerede begynt å skrape meg bakover i lagene og på bakgrunn av det jeg finner skal jeg lage en fargepallett som ikke bare er tro ovenfor huset og dens stilepoke, men også blir vakker for meg og min famile i tillegg til å bli noe jeg med hånden på hjertet kan stå inne for  - og videreformidle. 
     
  • Jeg trekker pusten dypt før jeg begynner å forklare. For det er liksom ikke så enkelt å si hva jeg jobber med - sånn i en kjekk og grei setning - uten av det dukker opp mange påfølgende spørsmål. Dette til tross for at jeg oftest kjekt og greit svarer "Jeg jobber med gamle hus!". For det å komme med en sånn setning setter igang en prosess i de aller fleste. Alle har jo et forhold til nettopp gamle hus! Hadde jeg bare kunnet svart at "Jeg er regnskapsfører", så hadde det liksom ikke kommet fullt så mange påfølgende spørsmål:-)
    tapetsering spisestue 3 20131211 1971070037 maneskinnslampe 2 20131211 1312482367
    Og ja, hva jobber jeg med da? Hmm. Jeg jobber med gamle hus! Joda, greit nok det men... På nettsiden vår reklamerer vi med at vi er et ektepar som elsker gamle hus. Vi lever i dem, av dem og for dem. Eller noe i den duren... Og det stemmer jo på en prikk!
     
    Vi er først og fremst konsulenter, insipasjonskilder, håndverkere. Rekkefølgen på de tre kategoriene er jeg usikker på, de kjemper alle om å være først. Men at vi har bygningsvern som livsstil er det i allefall ingen tvil om. Lars fikk det inn med morsmelken fra arkitektmamma Kristin Jahnsen. Hun jobbet en mannsalder innen bygningsvernet, de siste 25 år av sitt liv før hun døde alt for ung nå i april, som saksbehandler i Akershus fylkeskommune. Og hun dro med seg lille lysluggen Lars på jobb rundt om i det gangske land:-) Og preget av det ble han! For min del har jeg vært med min arkitektpappa David Brand på jobb siden det jeg kan huske. Satt alltid inne hos ham på hjemmekontoret ved et av tegnebordene og tegnet eller gjorde lekser. Eller sto i den ene enden av et målebånd ute på befarig hos en eller annen hyggelig kunde. Og jeg var knapt 20 år da jeg overtok tapetverkstedet etter ham. Ikke rart vi begge kjenner det som et kall å jobbe med gamle hus!
     
    "Jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter - for hånd". Prøv å si den setningen for fjerde hang i løpet av en kveld du;-) Oj! Sier de alle sammen, og så er vi igang. Og jeg kjenner en umåtelig glede og stolthet i det jeg driver med. Stolthet i å være en med en unik spesialkompetanse, stolthet i å kunne viderformidle et håndverk. Og stolthet i å kunne referere til alle mine fornøyde kunder rundt om. Og når jeg da kan fortelle at Lars og jeg jobber med det til daglig og driver et firma sammen, så er det en veldig hyggelig følelse å kjenne på. Følelsen av å bygge noe sammen. Få til det vi ønsker å jobbe med. 
    Orig  kopi   jugend
    Vi satt og snakket sammen etter middagen i går og mimret på hvordan det hele startet og hva vi faktisk driver med. Joda, vi spør oss selv om det også! For det er så mange ulike ben vi driver og står på! Vi er konsulenter, vi utfører tilstandsanalyser, dokumentasjoner både før fredninger og "vanlige" dokumentasjoner, fargeundersøkelser, vindusrestaurering, håndtrykte tapeter, forslag til tilbkakeføringer, skriving av søknader for tilskudd til private... Listen er lang. Men vet folk der ute alt dette? Nei, det tror jeg ikke... 
    stuen 1 20131211 1077994955stuen 6 20131211 1465874475
    tapet i gulvet 2 20131211 1797690943
    Derfor skriver jeg det nå - høyt og tydelig:-)
     
    Men hvordan kan vi vise til alle våre referanser? En grei og oversiktlig måte er faktisk å vise til våre egne prosjekter. For det har i løpet av de snart 7 årene Lars og jeg har vært sammen blitt en del prosjekter. Gården Lars eide og drev da vi møttes, landstedet Ånnerød som vi kjøpte som en rønne i Sverige, den lille empiregården på Hessland med 80-tallsnykker vi har bodd på i to år, og nå vår nye spennende gård Skjeggenes. Alle med sine utfordringer, alle med en historie å ta vare på, og historier å fjerne... Alle med mange muligheter og mange valg. Alle har satt og kommer til å sette dype spor av fagkompetanse og erfaringer som vi tar med oss videre. 
    IMG 4015
    Å vite at vi har funnet hjem her på Skjeggenes med uendelige muligheter for alle de ben vi står og balanserer på, gjør godt. Det har vært en kroglete og vanskelig vei frem hit, så det skal bli godt å endelig lande - sånn skikkelig. Og den rammen vi har her dypt inne i Setskauen med åpen himmel og mye vann og luft, kunne ikke vært bedre. Både for kropp og sjel, men også for fremtidige referanser;-)
     
    Fy søren! Så glad og heldig jeg er for at jeg må trekke pusten dypt før jeg stolt begynner å fortelle hva jeg driver med!