Aldri så galt at det ikke er godt for noe….

Det er en underlig greie med at når man endelig føler at nesetippen så vidt er over vannskorpen… Ja, da kommer det gjerne en ny bølge! Intet unntak her på Skjeggenes.

Nå som det gikk så bra!

Vi var i et utrolig fint driv her, følte virkelig at vi begynte å få en form for oversikt og i tillegg se en form for ende på en del. Og da måtte det jo skje noe… Lars skulle bare kasse inn nedløpsrør fra badet i 2. etg, ned der hvor det gamle soilrøret hadde gått ned i kjelleren. Gangen var ferdig ellers, han hadde brukt ufattelig mange timer på å skrape vekk akrylmaling på panelet… Den lille utvidelsen av hullet i gulvet avdekket så mye mer. Jeg kunne egentlig hatt overskriften «Ekte hussopp – del to» på dette innlegget…

 

Sanering måtte til – igjen

For det som skulle være en liten utvidelse i gulvet i hallen, ble veldig mye mere omfattende. Lars så ned i hullet og så noe han kjente igjen. Et gulvbord til ble fjernet og han var ikke lenger i tvil. Vi hadde ekte hussopp under gulvet i hjørnet i hallen! Da var det bare å trekke pusten dypt og håpe at det ikke var så omfattende…

Alle de gamle gulvbordene måtte vike, det samme med alt panel i det ene hjørnet. Det samme panelet han hadde brukt timesvis på å få rent for skitmaling. Tre stokker av bjelkelaget, bunnsvillene og tre stokker i hjørnet. Alt måtte bort – brennes. I tillegg til at all den gamle stubbloftsleiren ble sugd ut og fjernet.  Vi hadde besøket vi ikke ønsket oss – Mycoteam kom og konstaterte at joda, her var det ikke annet å gjøre. Sanering måtte til – igjen!

 

Etter alle kunstens regler

Vi fjernet, rensket ut, sanerte, brant. Og så sprøytet vi med gift. Både for å stoppe det og for å forhindre at det kommer på nytt. Boracol 20. Med en sinnsyk literspris, dyre råd, og masse egeninnsats klarer man det. Men det koster. Det verste var vel egentlig følelsen av at vi trodde vi hadde oversikten over det som var igjen av store og omfattende arbeider. Men neida, her skulle man gå ett skritt frem og to tilbake.

Fri tilgang

Der hvor hussoppen hadde etablert seg var det eneste stedet vi ikke hadde kunnet inspisere. En del av kjelleren som ikke var tilgjengelig, murt igjen på et tidligere tidspunkt, helt tett. Til og med lufteluken som ikke syntes fra utsiden var stappet full av glassvatt! Og med det gamle soilrøret murt godt igjen uten lufting, så var det ultimate vekstforhold for sopp og råte. Kombinasjonen av treverk og mur med godt med fuktighet uten noen form for lufting = oppskriften på katastrofe! At vi også fikk råteborebille i så mange stokker var helt naturlig ifølge ekspertisen….

 

Så nå er det avdekket, årsaken til fukt fjernet, lufting og tilgjengelighet etablert. Og dermed har vi full oversikt over hele grunnen! Deilig å vite. Og det gjør at vi kan ta de rette grepene for å forhindre at dette skal kunne skje på nytt.

 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe…

Joda, det kom noe veldig godt ut av dette. I tillegg til lærdommen, så har vi fått oversikten. Og ikke minst, vi har fått muligheten til å isolere under gulvet i hallen! Akkurat denne store hallen med trappen opp til «salen», det største rommet i huset, hadde unektelig vært et lite hodebry for oss. Vi var forberedt på at dette ville bli en stor utfordring å holde varmt på vinteren. Nå bli det mye bedre etter at vi fikk lagt nytt stubbloft og isolert med linisolasjon under det nye gulvet (det gamle måtte vi jo dessverre brenne i sin helhet).

 

Det blir ikke jul i hovedhuset i år. Det visste vi. Men nå kan vi glede oss enda mer til neste vinter og neste jul. God og varm i et sundt og godt hus uten noen form for råte eller sopp! Så aldri så galt at det ikke er godt for noe… Og «Ekte hussopp – del to» fikk en lykkelig slutt.