Det skjer mye på Skjeggenes!

Mange rundt oss blir både svimle, overrasket, imponert, misunnelige, stressa, og ikke minst hoderystende til det tempoet vi holder. Det er ikke akkurat et stille liv vi lever her… Og det er aldri bare én ball i luften av gangen. Her sjongleres oppgaver på høyt nivå. Men overraskende ofte så lander de der de skal.

Det er vel lov å skryte litt?

Det høres kanskje over gjennomsnittet kåkki ut, men i og med at det primært ikke er jeg som utfører alle disse oppgavene og står for den største sjongleringen, så tillater jeg meg det. Og jeg kaller det rett og slett bare uhemmet skryt av min kjære mann. Og det er vel lov…?

Vi hadde fri tilgang til å være på Skjeggenes fra sommeren i fjor, men vi flyttet ikke hit før i september. Anna begynte i sin fine barnehage her i Setskog 15. september. Så det er jo ikke veldig lenge vi har bodd her. Men mye har skjedd!

Det skjer mye på Skjeggenes, men det meste syns ikke engang!

En klassisk frustrasjon når man driver med sånne store restaureringsprosjekter som det vi har på Skjeggenes, er at de aller største og ofte de aller dyreste oppgavene syns ikke engang! De graves ned… eller blir borte i dreneringen… eller ligger bak tapet eller maling… All den tid, alle de penger som graves ned i sånne prosjekter! Det er nesten så jeg ikke helt klarer å tenke på det. Det er nok best å også her bare smile og gå videre…

    

Grave, grave, grave…

Det aller mest omfattende vi har gjort er å drenere og grave. Grave, grave, grave… Herregud, som det har sett ut! Vi visste det ville bli heftig da vårløsningen kom, men var nok ikke helt forberedt allikevel. I hvert fall ikke jeg. Vi har sklidd rundt i søla her, satt fast biler, satt fast traktor til og med… Alle som kom på besøk har fått beskjed om å ta med seg gummistøvler og det å vaske gulv fritt for gjørmete poteavtrykk er i grunnen bare å gi opp. Det blir en heltidsjobb!

Da vi overtok her så visste vi at det skulle graves til nytt renseanlegg til hovedhuset og lukket septikktank til kårhuset. Og da graveren først var her så fant vi kjekt og greit ut at det var en hel masse annet han også kunne gjøre. Vi ble jo blant annet pent nødt til å drenere rundt kårhuset da vi oppdaget ekte hussopp i kjelleren (se nummer 1/2018 av Norske Hjem og min blogg om dette). Viktigheten av drenering må aldri undervurderes så dette var noe vi prioriterte høyt.

Fjerne og skjule ledninger

I tillegg ønsket vi noe som kanskje er noe mer eksentrisk og uvanlig. I og med at det ble gravd på alle kanter av tunet så bestemte vi oss for å grave ned virvaret av ledninger som gikk på kryss og tvers. Nå har vi faktisk strøm i alle hus, til og med i hønsehuset! Og med det så får vi også arrondert tun og hage på en hensiktsmessig måte. Resultatet av dette ønsker vi at skal bli et vakkert og harmonisk gårdstun med logiske områder for biler, fine overganger til hage og singelganger. Men ingen i verden kommer til å ane hvilken enorm jobb som da ligger til grunn for dette når det blir ferdig. Frustrerende, men sant!

Nå i disse dager driver graveren og gjør seg ferdig. I og med at vi nå er midt inne i tidenes tørreste sommer legger støvet seg som et fint lag absolutt over alt. Nok en god unnskyldning til å ikke ta den store husvasken eller pusse vinduer;-)

    

Vinduene ja – det syns i hvert fall!

Alle de originale vinduene var intakte i hovedhuset. De store krysspostvinduene fra 1880-tallet med gammelt glass var et vesentlig element for at vi falt for stedet. Men de var jo ikke akkurat i tipp topp shape for å si det sånn. Vi kom i grevens tid da disse vinduene sårt trengte til både pleie og kjærlighet. Det var en del råteskader i bunnrammer og kitt var det nesten ikke igjen på noen av vinduene. Dessverre var det noen på et tidspunkt som hadde falt for fristelsen til å bruke silikon istedenfor linoljekitt, noe som ga Lars litt ekstra utfordringer.

Ved bruk av silikon istedenfor kitt så blir resultatet at glasset blir ”limt” fast til rammene. Og det sier seg da selv at de blir desto vanskeligere å få løs hele. Intensjonen var nok at man hadde et ønske om mindre vedlikehold ved at vann ikke skulle trekke inn og at glassene ikke skulle falle ut. Men man påtar seg så uendelig mye problemer. Ingenting i verden er vedlikeholdsfritt- så enkelt er det. Så for all de – bruk ALDRI silikon!

Ferdig malt

Vi har funnet frem til vinduenes opprinnelige mørke brune farge. Det er så befriende deilig å jobbe med vinduer som ikke er hvitmalteJ De er nå restaurert og tilbake på sin opprinnelige plass – nydelig mørkebrune. Det ser unektelig litt malplassert ut akkurat nå i forhold til de hvite veggene og den grå omrammingen, men det blir vakkert når de endelig kommer med de rette farger rundt seg. Men én ting om gangen. Vi har faktisk bestemt oss for at vi ikke kommer til å male huset denne sommeren. Tror kanskje denne sommeren blir full nok av prosjekter som det er…

Isolerte nye gulv

Vi har gjort en hel del innomhus også. Helt avgjørende og nødvendige ting. Deler av stubbloftet i første etasje hadde rett og slett rast ned i kjelleren. Så det var ikke antydning til isolasjon i halve huset… Og alle med litt erfaring fra gamle hus vet jo at det er kaldt nok som det er om det ikke i tillegg skal mangle all form for isolasjon!

Vi gikk noen runder før vi landet på hva og hvordan vi skulle løse dette. Det vi visste var at vi IKKE skulle ha moderne glassfiberisolasjon eller steinull. Vi ville bruke noe som fungerte bedre for bygningen og ikke minst – noe som var miljøvennlig.

Ut med Glavaen

Gulvet i hagestuen ble lagt om tidlig på 2000-tallet. Og måtte skiftes allerede nå. Mest på grunn av feil materialbruk. Det var lagt nye ”bjelker” – greit nok i 2”4” med overlapp. Men mellom dette var det blitt lagt ned asfaltplater som igjen var blitt stappet på med Glava. Denne kombinasjonen er en sikker oppskrift på både sopp, mugg og råte. Og musen hadde hatt party der i mage år! Muggen var hjertelig tilstede, men det hadde heldigvis ikke utartet seg lenger. Vi kastet alt av isolasjon og plater, men beholdt ”bjelkene”. De gjorde nytten sin og er et klart og tydelig historisk spor for ettertiden.

Men hva endte vi opp med?

Linisolasjon. Vi var innom tanken på papir, cellulose, trefiber og annet, men endte til slutt på lin. Det finnes så godt som ingenting som er så miljøvennlig som lin. Det er en ett-årig plante som er lett å dyrke og hvor hele planten brukes. Både fibrene, oljen, og frøene. Da vi i tillegg ble overbevist om dens isolerende og diffusjonsåpne egenskaper, var vi ikke i tvil. Så dermed ble det bestilt en hel masse linisolasjon og tre av syv gulv i første etasje ble isolert med dette. I resten av rommene kunne vi beholde den gamle stubbloftsleiren. Noe som selvsagt er enda mer miljøvennlig. For alle vet jo at bygningsvern er miljøvern!

Lykken er varmekabler!

For joda, selv her hos oss antikvarnerder kommer det varmekabler på badet;-) Vi kommer til å ha vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin også! Men vi er enda litt usikre og uenige om hvor og om vi skal ha en stor flatskjerm…;.)

Men badet er i ferd med å ferdigstilles. En av de få jobber her vi faktisk setter bort i tillegg til rørlegger og elektriker. Det er så greit å ha alt på det rene hvis noe skulle skje. Det ble til og med lagt ned historisk(e) små gulvfliser i sort hvitt sjakkmønster. Og hjelpe meg så vakkert det blir! Jeg kommer til å sette meg til i badekaret med et glass rødvin og bare bli der!

 

I vår intense jakt på historisk korrekte fliser til vårt bad som skulle se ut som om det nesten alltid hadde vært her, endte vi opp med fliser fra engelske Fired Earth. Nydelige hvite rektangulære fliser med tilhørende brystningslist på veggene og små sorte og hvite fliser i sjakkmønster på gulvet. Over brystningen setter vi tilbake det gamle faspanelet som så males med linoljemaling.

De evige valgene

Vi valgte å gå for et tradisjonelt bad i hovedhuset. Det var et lite bad der fra før, satt inn i det ene kottet på loftet. Men det var ett og annet som ikke var helt etter forskriftene der, for å si det sånn så nytt bad måtte det bli uansett. Vi beholder det lille kottet som vaskerom og tar det tilstøtende soverommet i bruk som bad. Det resulterer i et fantastisk stort og deilig bad, men ett soverom mindre… Man må alltid ta noen valg og kanskje noen ganger noen tøffe prioriteringer. Gamle hus er ikke konstruert etter dagens krav med innvendige bad, så det gjelder å være kreativ på bygningens premisser. Ikke alltid like lett, men alltid like utfordrende.

Veien videre

Da avgjørelsen om at vi ikke skal male noe utvendig i år ble tatt, så ble det litt enklere å puste;-) Men det betyr ikke akkurat at vi er arbeidsledige! En helt vesentlig ting vi ønsket å får gjort her var å bygge en to-etasjes veranda på hovedhuset ut mot Setten. Det foreligger nå tillatelse fra kommunen på dette, så det er jo ett prosjekt som kommer til å oppta en del av vår tid i sommer. Men det får jeg skrive om senere, så dere har noe å glede dere til!

Å tro at det blir late dager i solen på Skjeggenes i sommer er nok en utopi. Folk rundt oss kommer fremdeles til å være like hoderystende til alle våre prosjekter, men det er nå en gang sånn vi er skapt. For det skjer mye på Skjeggenes! Og det vil det fortsette å gjøre i fremtiden også. Heldigvis trives vi godt med det begge to!