Lars sa det da lokalavisen var her i april: «Jeg føler jeg har kommet hjem». Han er ikke alene. Å komme til Setskog og Skjeggenes er helt fantastisk! Og nå er vi endelig hjemme – i hovedhuset.
De siste dagene har jeg gått skytteltrafikk mellom kårhuset og hovedhuset. Hentet ting ettersom jeg har trengt det istedenfor å pakke ned alt – for så å ha alt for mye når man pakker det opp igjen…
Det gjør det så mye enklere å bare kunne vandre over tunet for å hente kjøkkenkniven, ostehøvelen, sommerkjolen eller bikinien når man trenger det.
Lys i stuene
Da jeg gikk kveldsturen med Mira i går og så lyset i hovedhuset, gikk det virkelig opp for meg. Vi bor faktisk her! I hovedhuset! Det er ubeskrivelig.
Bare å nyte
Å kjenne på gleden, stoltheten, roen og tryggheten i hovedhuset. Kjenne på hvordan alle de lange timene har båret frukter. Se meg om i stuene, nyte det store bondekjøkkenet hvor det akkurat nå er en pai i ferd med å bli ferdig før vi skal ut på Setten. Tenke tilbake på spenningen og forventningen til akkurat dette.
Sitte i skyggen på vår nye sveitserveranda med et kaldt glass rosévin og nyte stillheten. En deilig sommerlig stillhet kun brutt av en og annen båt på Setten, leken barnelatter fra Anna som leker i hagen. Bare nyte å endelig være hjemme.
Endelig hjemme
Nyte en liten alenetid før vi skal ut på Setten og møte mange fantastiske mennesker som har kommet så langt inn i hjerteroten vår. Barna skal leke sammen og vi voksne skal bare nyte å være så privilegerte og heldige som får lov til å bo et så fantastisk sted. Sånne dager som dette kommer til å feste seg i minnet for all tid. Vi er endelig hjemme.
Jeg kjenner på en uendelig takknemlighet.
Kristin ville vært overlykkelig på deres vegne. Jeg tror hun ser ned..
Det tror jeg også. Vi snakker om det mye og vet hun ville gledet seg enormt over det Lars gjør her. Bare så synd hun ikke fikk oppleve det her.