Dette var en tid da nesten alt var tillatt. Man benyttet seg av alle de forskjellige stilformer som var tilgjengelige. Nygotikk, Nyrokokko og Biedermeier blandes og bindes sammen.
Damask og stoffetterlikninger, blomsterranker og etterlikninger av stukkatur (gipsarbeider) var alle moderne i denne perioden og mye brukt. Også kombinasjoner av disse var vanlige. Tapeter med en tredimensjonal effekt finner man ofte rundt midten av 1800-tallet. Tapetmønstrene blir mer geometriske jo nærmere Historismen man kommer. Såkalte ”Siruppsnipp mønstre” var mye brukt, både strengt geometriske, og lettere mer feminine versjoner. Nasjonalromantikken blomstret helt på slutten av 1800-tallet og man kan ofte se innslag av norrøne trekk og elementer fra Vikingene i tapetmønstre.
En farge som var mye brukt var kobolt og ultramarin, altså sterkt blått. Da Norge hadde Blåfargeverket på Modum er det sannsynlig at dette er en av grunnene til at nettopp denne fargen ble så mye brukt. Norge fikk sin første tapetfabrikk i 1847, da den danskfødte gründeren F. H Frølich stiftet F. H. Frølich`s Tapetfabrikk. Inntil da hadde alle tapeter med noen spredte unntak blitt importert fra utlandet, spesielt fra England, Frankrike og Tyskland. Da det ble en egen produksjon i Norge var tapeter enklere tilgjengelige for folk flest. Frølich laget blant annet Norges mest brukte tapet, et ny-rokokkotapet som var å få tak i i hele 8 fargekombinasjoner.
Det ble opprettet flere tapetfabrikker i Norge i denne perioden, noe som resulterte i rimeligere og flere tapeter til det norske folk. Dette er hovedgrunnen til at det finnes utallige mønstre å velge blant fra perioden 1850-1900. Tapetene var på denne tiden både produsert for hånd og maskinelt.
