Det vi i Norge kaller Jugendstil er en veldig særpreget stilepoke som dominerte på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Vi kaller det Jugend etter det tysk/østerrikske begrepet. I England og i Frankrike kalles denne stilretningen Art Nouveau.
Det er to helt klare retninger innen Jugend. Den tysk/østerrikske retningen hadde ofte kraftige og mørke farger og meget stram ornamentikk, gjerne i striper. Blomster og botanikk preget mønstrene, men i klar harmoni. Fargene var som oftest klare og mørke, men kunne også være i lysere pasteller, da gjerne i blått og grønt. Pregede tapeter var mye brukt. Da gjerne med ”gull” i preget.
Den engelsk/franske retningen var ikke på langt nær så stram. Den var også preget av blomster og botaniske motiver, men i mer svulstige og dynamiske former. Mønstrene var så og si aldri i striper. Fargene var lysere og lettere enn i den tysk/østerrikske retningen, lyse gule, grønne og blå farger dominerte. Metallisk ”sølv” og ”gull” forekom også.
Utgangspunktet for Jugendstilen var i Europa på slutten av 1800-tallet. Visse kretser så seg lei av den voldsomme og tunge Victorianske stilen som regjerte og ville danne noe nytt og moderne. Innen arkitektur var den belgiske arkitekten Victor Horta en forgjenger. Han designet sitt hjem og sitt studio i Brussel til å bli et av de beste eksempler innen Art Nouveau i Europa.
Hele huset var gjennomført, alt fra dørhåndtakene til tapetene. I England kan William Morris sies å være denne stilens far med hans ”Arts and Crafts” bevegelse i siste halvdel av 1800-tallet. Jugendstilen var voldsom og sterk og dominerte arkitekturen, interiørene og design i en kort, men intens tid her i Norge fra ca. 1895 til ca. 1920.
Tapeter ble mange ganger designet av kunstnere og ble igjen ofte trykket for hånd, ikke masseprodusert slik det meste hadde blitt i generasjonen før. Det kunstneriske uttrykket kom i fokus igjen.
”Visst er enhver stil unik, men jugendstilen er unik blant stiler”. (ukjent sitat..)
