Lekestue!

Jeg tror ikke det finnes en eneste liten jente i verden som ikke drømmer om, eller har drømt om en egen lekestue. Og har man først hatt en som man måtte flytte fra, ja da blir savnet enormt. Vår Anna på 6 år, har siden vi flyttet fra Sverige mast om ny lekestue her på Skjeggenes.

Savnet var stort

På vårt vakre tun i Sverige var det en fantastisk hage og i denne hagen en nydelig liten lekestue som Anna brukte flittig. Det ble servert både frokost, lunsj og middag der og vi kunne komme til hennes «restaurant» og kjøpe det vi ønsket. Gjørmekaker dekorert med blomster fra hagen varmer både et mamma- og et pappahjerte mer enn den lille jenta vår var klar over:-)

På tunet vårt her på Skjeggenes er det mange fantastiske bygninger og et enormt potensiale, men det var verken noen intim vakker hage her – og mer dramatisk – et var jo ingen lekestue! Da var det pappahjertet svulmet over og midt oppi alle andre store og enda større nødvendige prosjekter, blir det i disse dager bygget en unik liten lekestue. Det er fascinerende hvordan Lars klarer å mobilisere både tid og krefter, overskudd og ressurser for å få til dette.

Gjenbruk til lekestue

Utgangspunktet var et vakkert bislag fra en bygning i nabolaget som skulle rives. Vi trodde og håpet lenge at dette skulle bli et bryggerhus her på tunet, men det endte med at vi bare tok med oss alle detaljer og ga slipp på en mer eller mindre ødelagt tømmerkasse. Bislaget var en drøm av sarte og vakre utskjæringer, perfekt til en veranda på en lekestue!

Og små vinduer hadde Lars fra før, to enkle vinduer som passet helt perfekt. Vi har også fått tak i en vakker barne-vedkomfyr! Og jammen har ikke Lars spart på en liten kjøkkenbenk i barnehøyde. Så her er det duket for mange fine «restaurantbesøk»! I og med at mammaen her er «Tapetdama», så blir det selvsagt tapet i lekestuen. Gleder meg enormt til å innrede og tapetsere, når min eminente mann er ferdig med å bygge.

I disse dager er reisverket og takstoler på plass. Takstolene har fått en enkel utskjæring som både passer til verandaen og til resten av detaljeringen på de øvrige bygningene vi har her.

Å føre gleden videre

Å se hvordan Anna stolt er med pappa og «jobber» ute gjør noe med meg. Å se henne banke inn spiker etter spiker i en stor stokk, og stolt rope «Se pappa! Se hvor flink jeg er!» Hun har alltid syntes det er moro å «jobbe» med Lars, så nå ønsker hun, i tillegg til lege, frisør eller kokk, å bli snekker når hun blir stor! Jeg har allerede begynt å stille ønske at hun kan følge i våre fotspor. Bli glad i gamle hus, se verdien i å ta vare på vår kulturarv. Føler vi gjør noe riktig når hun begeistret er med på å bruke opp igjen gamle bygningsdeler og ønsker seg sånne bølgeglass i vinduene sine lekestuen!

Lekestuen ble ikke helt ferdig innen 6-årsdagen hennes på tirsdag, men den er jammen godt på vei! Og alle hjerter gleder seg:-)