Nye historiske spor

Man river, bygger nytt. Pusser opp, maler, tapetserer, tilfører og trekker fra. Til alle tider, i alle generasjoner har vi på ett eller annet vis satt spor etter oss. Nye historiske spor blir til hele tiden.

Vi setter nye historiske spor etter oss

Og alle spor blir til historie – historiske spor. Og vi gjør det hele tiden – bevisst eller ubevisst. Stort sett er jeg over gjennomsnittet opptatt av å ta vare på de ulike historiske sporene vi kommer over. Enten hjemme hos oss selv eller hos kunder. Vårt mantra er jo som de aller fleste andre antikvarers – ta vare på så mye som mulig, fjern så lite som mulig. Og det lever vi etter.

Som jeg har bedyret tidligere, er jeg ikke en ihugga tilhenger av å ta vare på alle historiske spor – alltid og til en hver pris. Jeg er opptatt av at det skal være en fornuft, en flyt og en harmoni i bygninger og interiører, samtidig som historien tas vare på. Men historien kan fint ivaretas uten alle dets historiske spor, bare de blir vel dokumentert.

 

Vi har for eksempel en del over gjennomsnittet spreke farger i huset vårt. Sikkert vel bevisste valg som ble tatt av tidligere generasjoner her på Skjeggenes, men dette er historiske spor jeg ikke kommer til å ta vare på in situ. Det vil selvsagt behørig dokumenteres og tas vare på for ettertiden i form av bilder og bak nye lag med maling og tapet. Det får holde i denne sammenhengen, syns nå jeg.

Ny veranda – nye historiske spor

Helt siden vi kjøpte gården har vi undret oss over at det ikke har blitt bygget en veranda på fasaden mot Setten. Denne fasaden ut mot der den gamle hagen var, er overraskende enkel og litt «kjedelig». Bygningen ble satt opp i 1888, av daværende eier Kasper Nilsen Skjeggenes. En svært bemidlet og stor mann her i destriktet. Bygningen er i solid tømmer, diger med mange rom og høyt til taket. Den har alle de andre elementer en stor gårdsbygning fra denne tiden burde ha – med unntak av en stor sveitserveranda. Så da måtte vi begynne å måle litt…

Tilpasset huset

Så vi har rett og slett gått til et meget drastisk skritt til oss å være. Vi bygger i disse dager en vakker to-etasjes sveitserveranda! Den blir bygget etter det prinsipp at det skal se ut som om den alltid har vært der. Vi vet at det ikke er tilfelle, all dokumentasjon om den vet det. Men det skal ikke poppe frem en moderne veranda på dette enkle og vakre huset, men det skal komme nye historiske spor som ser ut til å ha vært tiltenkt fra begynnelsen. En veranda tilpasset huset – harmoni og estetikk fremheves samtidig som det blir et element til både glede og nytte for hele familien og alle våre gjester.

  

Å velge rett leverandør

Det viste seg å ikke bare være et par telefoner for å bestille et byggesett – en veranda. De få som sier de kan dette med sveitser-detaljer og verandaer, leverer ikke det vi ville ha. De leverer ikke i heltre eller gran, de leverer ikke med tapper. De mener det er bedre å produsere i krysslaminert furu og skru det hele sammen… Så det sier seg selv at slike leverandører ikke helt er etter vår smak! Men heldigvis finnes det de som har respekt og sans for gamle hus, gode materialer og tradisjon! Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Strønes Snekkerverksted i Trøgstad. Rune skjønte hva vi ønsket oss, klarte å lese tegningene vi sendte og leverte et ferdig byggesett i retur. De gode materialene han brukte var hentet helt lokalt, nemlig her fra Setskog trelast! Her ivaretas med andre ord lokale bedrifter, miljøhensyn ved liten fraktavstand og gleden av å bruke særdeles gode materialer fra området her på Setskauen!

  

 

Å tolke de historiske sporene som finns

Da vi satte igang det omfattende arbeidet med våre nye historiske spor med verandaen, har vi hele tiden sett etter andre historiske spor. Den store «salen» i 2.etg. har manglet noe mot hagen, mot Setten. Og derfor ønsket vi å åpne opp og ha en veranda i to etasjer. Da vi rev den sekundære veggen laget av gjenbruksmaterialer, som til nå bare var inn mot et loft, så vi at det gamle gulvet gikk under denne. Det vil si at gulvet går i hele husets bredde! Og ikke nok med det; vi så at det opprinnelig har vært ådret. Spor etter ådringen fant vi ute på loftet!

Hva skjedde?

Dette tolker vi dit at dette en gang i tiden var ett stort rom, eller i hvert fall tiltenkt som ett stort rom eller en sal. Men hva skjedde? Hvorfor ble den kortet inn og deler gjort om til loft. Var det en gang tiltenkt at det skulle være en veranda der – noe som var høyeste mote da bygningen sto ferdig? Tømmerkassen går jo ikke opp der… Gikk byggherren tom for penger? Angret han seg? Ble det for stort? Vi vet ikke.

 

Uansett hva som skjedde, så blir vi mer og mer sikre på at det er riktig av oss å tilføre en ny veranda – et nytt historisk spor. Og i det samme momentet så fikk vi et enda større rom i 2. etg. – en «sal». Med 55 m2 gulvbord som kanskje skal ådres…