Gjennom årene har vi levert mange hundre tapeter – til alt fra kongsgårder og lystgårder til villaer, leiligheter, gårdshus og husmannsplasser.
Noen er enkle, andre rikt dekorerte. Noen i få farger, andre i mange.
Her har vi samlet et lite knippe interiører med våre tapeter.
Fra enkle småmønstre til rik ornamentikk.
Tapeter setter tonen i et rom.
Historiske tapeter er ofte utformet for å skape illusjoner i rommet. Det blå mønsteret spiller på dybde og gir en nærmest tredimensjonal virkning, mens det grønne utnytter en iris- eller skyggeeffekt som gir liv til overflaten.
Mønstrene er nøye komponert – ingenting er tilfeldig.
Tapeter setter tonen i et rom.
Her er flere interiører der mønster, farger og rom virker sammen. Fra innblikk i det staselige soverommet på en lystgård, til det enklere soverommet, svulstig og overdådig jugend til mer eksklusiv historisme. Alle gir rommet personlighet – på hver sin måte.
Alle tapetene vi leverer er basert på historiske originaler.
Med utgangspunkt i fragmenter, fotografier eller bevarte vegger kan mønstre og farger rekonstrueres og trykkes på nytt.
Har du rester av en gammel tapet i huset ditt, er du velkommen til å ta kontakt – vi hjelper gjerne med å gjenskape den.
Velg en tidsepoke for å lese mer og se utvalgte tapeter fra perioden.
Historismen er en epoke preget av frihet og stilblanding. Nesten alt var tillatt, og tidligere tiders uttrykk ble hentet frem igjen, kombinert og tolket på nytt. Nygotikk, nyrokokko og biedermeier lever side om side – blandet og bundet sammen i nye, dekorative helheter.
Damaskmønstre, tekstilimitasjoner, blomsterranker og etterligninger av stukkatur var alle moderne og mye brukt. Ofte ble flere av disse elementene kombinert i samme tapet. Særlig rundt midten av 1800-tallet finner vi mange tapeter med tydelig tredimensjonal effekt, der veggene nesten fremstår som utskåret eller polstret.
Utover perioden blir mønstrene gradvis mer geometriske. De såkalte «sirupsnipp-mønstrene» var svært populære – både i strengt oppbygde, symmetriske varianter og i mykere, mer feminine tolkninger. Mange kjenner disse igjen som klassiske «bestemortapeter».
Mot slutten av 1800-tallet vokser nasjonalromantikken frem. I tapetene kan man da se innslag av norrøne motiver og elementer inspirert av vikingtid og norsk natur – et uttrykk for en gryende nasjonal identitet.
Fargemessig var kobolt og ultramarin – de sterke blåtonene – mye brukt. Med Blåfargeverket på Modum som en viktig produsent av blått pigment, er det nærliggende å se en sammenheng mellom tilgjengelighet og popularitet. Vakre eksempler på denne fargebruken finnes blant annet på Dalen Hotel i Telemark, på Tollerodden i Larvik (kaféen) og i Frøkengården ved Fredrikstad Museum.
Bygninger med tapeter fra perioden som kan besøkes:
– Dalen Hotel, Telemark
– Damsgård hovedgård utenfor Bergen
– Tollerodden, Larvik (kaféen)
– Frøkengården, Fredrikstad Museum