Rokokkotapeter finnes det noen eksempler av i Norge, men de er ikke mange. De vitner om en tid der interiørene ble lettere, mer lekne og mer dekorative. Innen rokokkostilen ser vi særlig to tydelige retninger – en engelsk og en fransk.
De engelske tapetene har et kraftfullt og rikt uttrykk. Store, frodige blomsterranker fyller flaten, ofte trykket i dype, mettede farger som rødt og sort. Overflatene kunne ha et fløyelsaktig preg, og helheten gir et inntrykk av tyngde, varme og prakt.
Den franske retningen er lysere og mer raffinert. Her slynger blomsterrankene seg i vertikale baner som danner elegante striper. Fargene er mildere og uttrykket mer luftig, med mindre bruk av velur enn i England. Resultatet er et lettere og mer grasiøst rom.
Barokk og rokokko markerer begynnelsen på tapethistoriens store glansperiode. Selv om det finnes eldre tapeter, er disse svært sjeldne. Fra midten av 1600-tallet og frem til omkring 1800 ble tapeter trykket for hånd på enkle papirark, som deretter ble satt sammen til baner eller montert på lerret – et tidkrevende håndverk som gir hvert rom sitt særpreg.